NBF skoles blogg

NBF Skoles årsmøte for 2011. Innkalling.

2012-01-30T00:25:00.005+01:00

NBF avdeling skole innkaller til årsmøte på St. Svithun videregående skole, Stavanger 21.03.2012 kl 09.00. Årsmøtet avholdes i forbindelse med NBFs bibliotekmøte i Stavanger 21.-23.03,2012. Etter årsmøtet holdes det medlemsmøte. Saker til årsmøtet bes sendt innen 17.02 til Åsne Hestnes, Gullhaugveien 33B, 1354 Bærums Verk eller på e-post til aasne.hestnes@gmail.com . Sakspapirer legges ut her og på hjemmesiden innen 22.02.2012.

Se forøvrig programmet til bibliotekmøtet.

Med vennlig hilsen Åsne Hestnes, leder

Internasjonale konferanser

2012-01-11T15:17:00.004+01:00

Har du erfaring med samarbeid mellom skole- og folkebibliotek til fordel for studenten/eleven, som du vil dele med andre? Kunne du tenke deg holde et innlegg på IFLA 2012 i Helsinki om dette?
IFLAs seksjoner for skolebibliotek og folkebibliotek samarbeider om et seminar om samarbeid på dette området.

Se Call for Papers http://www.ifla.org/en/news/call-for-papers-2012-theme-friends-or-foes-public-and-school-libraries-a-force-for-change-for-c

I Milano holdes det en gratis internasjonal konferanse, European Meeting on Media and Information Literacy Education (EMMILE) fra 27. til 29.2.2012. Opphold og reise betales selv.

Se http://emmile.wordpress.com/

Randi Lundvall, Chair IFLA Section for School Libraries and Resource Centers

Nye tall om skolebibliotek

2011-11-27T14:11:00.002+01:00

Tord Høivik kommenterer i sin blogg om nyeste statitikk for skolebibliotek.

Nasjonalbiblioteket har gitt skolebibliotekstatstikken en egen nettside

Brev fra NBF til kommunepolitikere i Alta

2011-11-20T14:52:00.002+01:00

Skolebibliotekene har stått laglig til for hogg flere steder under høstens kommunale budsjettbehandlinger. NBF skole har i samarbeid med NBF sentralt og NBF Nord-Norge forfattet og sendt et brev til alle kommunepolitikere i Alta. Her kan dere lese brevet:

Til
Kommunepolitikerne i Alta Oslo 20.11.11

Via oppslag i Altaposten.no er NBF gjort kjent med at Alta ungdomsskole nedbemanner skolebiblioteket ved Alta ungdomsskole.
Norsk bibliotekforening (NBF) er en uavhengig fagpolitisk organisasjon som bla arbeider for å øke kunnskap om skolebibliotek på alle nivå. Vi vil gjerne markere vår støtte til de lærerne som står bak det åpne brevet.

Bemanning av skolebiblioteket er en av de viktigste suksesskriteriene for et operativt skolebibliotek. Et skolebibliotek uten personale er et boklager.
Skolebiblioteket er en naturlig arena og et viktig verktøy for å oppnå skolens læringsmål for leseferdigheter og informasjonskompetanse. Kunnskapsløftet bekrefter at bibliotekene skal betjene områdene informasjons- og lesekompetanse og disse kompetanseområdene er minst like viktige i tiden fremover.
Skolen trenger aktører og virkemidler som fremmer engasjement, nysgjerrighet og motivasjon. På skolebibliotekene er det nødvendig med et aktivt personale, som gjør at skolebibliotekene kan:

Bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digitale ferdigheter.
Utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjonsgjenfinning.
Ha personale med spisskompetanse på litteratur som forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling.
Utnytte potensialet som skolebiblioteket representerer som sosialpedagogisk arena.

Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og har samme målsetting som skolen selv. Det handler om å være en alternativ læringsarena som støtter opp under det som skjer i klasserommet, skolebibliotekets virksomhet skal være integrert med den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen. Det får derfor store konsekvenser for hele virksomheten å å redusere bibliotekarstillingen til et minimum.

Lovverket sier at alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek. De lærene ved Alta ungdomskole som står bak det åpne brevet, peker på at å ha tilgang til et rom med bøker ikke er tilfredstillende. I dagens kunnskapssamfunn må skolene ha bemannede skolebibliotek. Det er rektorene som har ansvar for skolebiblioteket ved den enkelte skole. Politikerne kan legge til rette for at rektorene kan prioritere skolebibliotek. Dersom de folkevalgte i Alta mener alvor med sin satsing på kunnskap i kommunen, må dere gi elevene et godt skolebibliotek gjennom hele skoleløpet.

Med hilsen
Svein Arne Tinnesand (sign.) Rita Jørgensdatter (sign.)
Leder i Norsk Bibliotekforening (NBF) Leder, NBF avd. Nord-Norge

Åsne Hestnes (sign.)
NBF avd. skole

Informasjonskompetanse og læring i bibliotekdidaktisk perspektiv - liveblogging

2011-11-14T16:22:00.009+01:00

En lang og kronglete tittel på et flott kurs. Her har det ikke vært mye tid til å reflektere. Det får jeg gjøre senere.

Ber om overbærenhet med skrivefeil og ufullstendige setninger. Jeg deler mine notater fra dagen i håp om at noen der ute blir inspirert og forstår hvor viktig kunnskap Ellen Hjortsæter og Tove Pemmer Sætre deler her.

Å dele notater fra en slikt kurs vil aldri kunne erstatte det å være på selve kurset. Eksempler, diskusjoner, presiseringer, konklusjoner og forelesernes faglige tyngde og entusiasme kan ikke formidles her. Det kan heller ikke de viktige samtalene og diskusjonene som foregår i pausene. Vi håper på å bidra til at fylkesadministrasjonen rundt om i Norge forstår at et slikt kurs kan være med på å gi et faglig løft for skolebibliotekarer i videregående skole.

https://docs.google.com/document/d/1OVNoFuH8qAcSuwecWhYB15Ka0mc3-gMpkaqB54lBiSE/edit?hl=en_US

NBFs leder om skolebibliotek i Nationen

2011-11-14T10:36:00.002+01:00

Svein Arne Tinnesand skriver om skolebibliotek i Nationen 11.11.11:

Selv om Opplæringsloven sier at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek varierer skolenes satsing stort. Det finnes grunnskoler som har 100 % stilling til skolebibliotekar, men landsgjennomsnittet er 5-6 timer per uke. Skal skolene utvikle gode skolebibliotek, trenger disse god bemanning.

Videre i innlegget finner vi gode begrunnelser for bemanning av skolebibliotek som kan brukes landet rundt.

Skolebibliotekarer skoleres i didaktikk

2011-11-13T09:39:00.005+01:00

Rundt 45 bibliotekarer fra Oppland, Hedmark og Akershus er påmeldt. Fylkesbibliotekene i disse fylkene samarbeider om et to dagers seminar mandag 14.11. og tirsdag 15.11. i Oslo:

“Informasjonskompetanse og læring i et bibliotekdidaktisk perspektiv”

Opplæring i bibliotekdidaktikk har vært etterspurt av bibliotekarer i videregående skole. Det er flott at fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland og Akershus samarbeider om dette. Det tilfører bibliotekarene kompetanse de færreste har i grunnutdanningen sin, men som etterhvert nærmest er blitt en forutsetning for å arbeide i et moderne skolebibliotek i videregående skole.

Læringsmålene er at deltakerne etter kurset skal:

Ha kunnskap om begrepet informasjonskompetanse
Ha kunnskap om elevers og studenters informasjonssøkeatferd, og om samanhengen mellom informasjonssøkeatferd og læring
Ha kunnskap om bibliotekdidaktikk og læremiddeltenking
Ha kunnskap om skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske virksomhet

Arbeidsformen vil veksle mellom forelesninger, oppgaver og diskusjoner.

Tove Pemmer Sætre, tidligere hovedbibliotekar ved Høgskolen i Bergen og fylkesbiblioteksjef i Hordaland, og Ellen Hjortsæter, førstelektor ved Inst. for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus, har ansvaret for det faglige innholdet i kurset. Begge er opptatt av skolebiblioteket som en sentral læringsarena.

Stipend til Bibliotekmøtet mars 2012

2011-11-10T11:34:00.001+01:00

Norsk bibliotekforening skole (NBF Skole) utlyser fire stipend i forbindelse med det 73. bibliotekmøtet i Stavanger.

Stipendene kan søkes av personlige medlemmer i NBF skole som ønsker å delta på bibliotekmøtet i Stavanger i mars 2012.
De som mottar stipend må delta på NBF skole sine arrangementer under bibliotekmøtet.

Hver søker kan få inntil kr 5000,- som skal gå til medfinansiering av reise og opphold.

Søkerne må gi en liten begrunnelse for hvorfor vedkommende bør tildeles stipend.
I tillegg må det legges ved budsjett.

Søknadsfrist: 7. desember

Melding om tildeling 15. desember

Frist for påmelding til bibliotekmøtet: 17. januar

Søknaden sendes på e-post til Frøydis Totland: Froydis.Totland@ffk.no

Fagforum for skolebibliotekarer i Finnmark møttes i Vardø og Vadsø 2.- 4. nov.

2011-11-10T11:14:00.002+01:00

Første vinterdag i Finnmark la vi på vei med fly, buss og bil i kuling, snø og glatte veier.Starten på møte ble noe forsinket etter lange reiser. Til sammen var vi 8 representanter fra bibliotekene i videregående skole i Finnmark som samlet oss i Vardø.
Første økt ble litt amputert, men dem som kom først frem snakket om bruk av Fronter og samskriving med googledokumenter. Fast på programmet er at vi tar en runde rundt bordet med status på hver skole. Deretter ble det informasjonssaker og løst og fast om gratis læremiddelordning. Vi arbeidet også sammen om en aktivitetsplan/årshjul som hver skole kan bruke som et styrings- og rapporteringsverktøy.
Når skolebibliotekarene møtes hos hverandre, er det viktig å få vist frem noe fra den lokale kulturen. I Vardø var det naturlig med omvisning på Vardøhus festning med Kommandanten. Sterkt inntrykk gjorde også besøket på det spesielle Heksemonumentet.
Etter en fantastisk god middag på indisk restaurant, tok vi den litterære avdelingen i baren på hotellet i Vadsø. Her delte vi leseopplevelser og filmer med hverandre.
Fredag møtte Fagforum den nye fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Ann Britt Svane og noen av hennes medarbeidere. På sakslisten var de blant annet orientering om strategisk planarbeid i fylkeskommunen, Den kulturelle skolesekken, og program for Litteraturfestival i Kirkenes.
Det er allerede bestemt at neste Fagforumsmøte blir i forkant av Litteraturfestivalen i Kirkenes 29. februar 2012.

Frøydis TotlandFagforumskoordinator, Fagforum for skolebibliotekarer i Finnmark

Vi aksjonerer i Bærum

2011-11-05T15:40:00.004+01:00

I fjor foreslo rådmannen i Bærum å si opp alle skolebibliotekarene på ungdomsskolene i sitt budsjett for 2011. Sammen med elever, foreldre, lærere og bibliotekarer mobiliserte NBF til kamp - og vant.
I år foreslår rådmannen å si opp ALLE skolebibliotekarene i grunnskolen og ungdomsskolen. I brev til kommunestyrerepresentantene i Bærum 4. november har NBF bedt dem om å beholde skolebibliotekarene sine.

Brevet er et resultat av tett samarbeid mellom NBF sentralt, NBF Oslo/Akershus og NBF Skole. NBF Skole har også kontakt med FAUene i Bærum for å hjelpe dem med å argumentere for bibliotekarstillingene fra sitt ståsted.
Lokalavisen Budstikka har også publisert flere leserinnlegg som tar til orde for at skolebiblioekene fremdeles skal ha bemanning, Vi følger opp saken videre og håper at politikerne også i år verner om skolebibliotekene.

Bibliotek trenger bemanning

2011-11-02T22:27:00.009+01:00

Altaposten.no 02.11 har stort oppslag på sin nettside om hvordan utilstrekkelig bemanning på Alta ungdomsskole nå opprører lærerne:
"I et åpent brev til Alta kommune slår fire lærere alarm rundt biblioteksordningen på Alta ungdomsskole. - Da skolen ble pusset opp for 200 millioner kroner for noen år siden var tanken at biblioteket skulle være hjertet i skolen. Det viste seg å være helt korrekt. Biblioteket ble flittig brukt, og lesemengden per elev økte..."
Etter sommeren er imidlertid bibliotekarressursen redusert til 4 timer i uken - noe som knapt rekker til noe annet enn rydding.

Det er flott at brukerne -her representert ved lærere - påpeker at skolebiblioteket ikke er noe mer enn et boklager når personalressursen blir minimal.
Fra NBF skoles ståsted er skolebiblioteket skolens fagbibliotek og har samme målsetting som skolen selv. Det handler om å være en alternativ læringsarena som støtter opp under det som skjer i klasserommet. Skolebibliotekets virksomhet skal være integrert med den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen. Det får derfor store konsekvenser for hele virksomheten å redusere bemanningen til et minimum.
Vi håper politikerne er lydhøre og kreative slik at bibliotekarressursen kan økes igjen. I dagens kunnskapssamfunn må skolene ha tilstrekkelig bemannede skolebibliotek.

Karrieredagene på HiOA

2011-09-28T10:42:00.000+02:00

NBF skole holder et foredrag. Christiane Johannessen fra St. Svithun vgs skal delta på dagene, og har laget denne stilige videoen:

Så det kommer ikke til å være tvil i studentenes sjel, - Skolebiblioteket er verdens beste arbeidsplass!

Videreutdanning i Sogn og Fjordane

2011-09-25T13:24:00.000+02:00

for lærere riktignok, men skolebibliotekarer kan sikkert bli med.
Veldig spennende og omfattende om informasjonskompetanse og sosiale medier

http://webtenester.blogspot.com/p/informasjonskompetanse.html

Nytt nettsted Ungdomsbøker.no!

2011-09-23T09:26:00.000+02:00

UiA gjorde meg oppmerksom på en ny ressurs på nettet. mange forlag har gått sammen om å presentere ungdomsbøker. Dette er en spennende satsing, men det minner veldig om forlagkatalogene?
Hvem er det som skriver her? Er det bibliotekarer, ungdommer, litteraturvitere??? Det klarer ikke jeg å finne ut av.
Man kan opprette konto og delta, og det kan helt sikkert bli bra, men jeg savner en mer "personlig" stemme.

Ta en kikk på www.ungdomsbøker.no og se, dere også!

Ellers vrimler det av bokblogger på nettet, og der er det mange gode anbefalinger å finne!

I Buskerud skriver skolebibliotekarene sammen på Buskerud leser
Fortell oss om deres, eller de bloggene dere bruker :)

Idag er det minnemarkeringer på mange skoler i Norge

2011-08-19T18:16:00.000+02:00

"- Vi hadde så mange fine fremtidsplaner sammen. Valgkamp med saker som å beholde skolebibliotekarene og mobbemanifestet. Tre år på videregående ... Nå har vi mistet Margrethe, men jeg skal leve videre for begge. Jeg synes jeg hører stemmen hennes: «Bare fortsett alle sammen, ikke depp på grunn av meg», sier Ragna Bakås Sørlundsengen."
Dette stod i Aftenposten 8.8.11.

Samtalene mellom elevene preges av dette, skolebibliotekene er gode arenaer for markering. Hvordan gjør dere det?

På Drammen vgs har vi laget en lenkesamling med noen av tekstene fra aviser og blogger, det er mye stoff som må belyses i fagene utover året.

Vi har laget en utstilling med brokker fra Til Ungdommen, pyntet med roser og lys, og tenker at den skal henge en kort stund nå rundt minne markeringen.

Lykke til med gode samtaler, engasjerte debatter og kunnskapsformidling utover høsten!

Ny internasjonal bok om skolebibliotek

2011-07-15T09:57:00.004+02:00

Boka heter Global Perspectives on School Libraries: Projects and Practices. Den er redigert av Luisa Marquardt og Dianne Oberg og utgitt av De Gruyter Saur, in 2011 (IFLA Publications; Nr 148 / ISBN 978-3-11-023220-2). Om boka:
"Education for all can be more effectively provided through the services, programmes and activities of the school library tailored to the needs of the school community. This inspiring book can foster the school librarian's professional development for school library enhancement. It aims at providing amazing topics, methodologies, approaches and experiences. It presents projects and practices addressing the challenges of supporting basic literacy, including contexts where many children cannot or do not access formal instruction on a regular basis. These may inspire education authorities, public librarians and other cultural professionals who work closely with schools and communities". Blant bidragene er Siri Ingvaldsen om Program for skolebibliotekutvikling og Randi Lundvall om IFLA Section for School Libraries and Resource Centers.

Skolebibliotek styrkes i svensk skolelov

2011-07-15T09:42:00.004+02:00

I den svenske skoleloven (2010) styrkes skolebibliotekene, se
http://www.riksdagen.se/webbnav/index.aspx?nid=3911&bet=2010:800
2. kap, §36 : Eleverna i grundskolan, grundsärskolan, specialskolan, sameskolan, gymnasieskolan och gymnasiesärskolan ska ha tillgång till skolbibliotek.

PISA-undersøkelsen om "Digital lesing"

2011-06-29T18:53:00.000+02:00

"I tillegg til rene leseferdigheter på skjerm blir elevene testet i hvor gode de er til å navigere mellom ulike sider på internett, hente ut informasjon og vurdere om kildene er troverdige." skriver Karen Tjernshaugen i Aftenposen.
Dette er en spennende undersøkelse for oss som jobber med informasjonskompetanse / digital kompetanse. Gå inn og ta testen, her er mange tips til hva vi bør jobbe med!
http://erasq.acer.edu.au/
Logg dere inn med brukernavn public og passord access

Det finnes mange kritiske røster til hele PISA testingen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4158116.ece

Men det er tankevekkende at New Zealand som har satset så mye på lesing i mange år skårer så bra, ungdommene der er vel ikke så annerledes enn våre? (Regner liksom ikke med Korea)
Samtidig er det vel ikke så rart at lesing på papir og lesing digitalt følger hverandre?
Til høsten må vi ha gode opplegg for bedring av lesestrategier og digital kompetanse!

Nordnorsk Bbliotekskonferanse sluttet med et kraftforedrag av Pål Hivand

2011-05-27T09:38:00.000+02:00

Pål Hivand

Blogging og makt

- eller ordets makt

http://www.hivand.no/

http://advarsel.no/

For mange år siden følte Hivand seg forpliktet til å varsle om dårlige arbeidsforhold på arbeidsplassen. Det fantes ikke noe regelverk, ikke noe forum, for å finne mer ut av dette startet Hivand startet bloggen advarsel.

Hva er makt?

Definisjonsmakt, tidligere var det sånn at noen få definerte og ikke minst disponetrte kanalene. Ikke alle synes bloggere har makt, en art. av Kristine Løwe peker på at norske bloggere ikke hatt samme gjennomslag som i f.eks. USA og England.

Kanskje handler det mer om hva folk synes bør være på dagsorden.

For det er ikke sant, mener Hivand. Stopp DLD er et eksempel på dette. Bloggen advarsel.no har hatt 600 varsler historier.

VOE med 85.000 daglige lesere, hadde hun makt? (Hun la som kjent ned bloggen pga. at det tok mye tid, og fordi det kom mange negative kommentarer på bloggen hennes.)

Først var det kirken - de hadde makten og ordet. De lage bøkene, og utvalget var Biblelen, og bøker som refererte til tekstene.

Gutenberg - lagde det første massemedium. Det var mange argumenter mot dette, de var ikke pene nok, det ville bare forvirre folket der ute å ha så mye å velge mellom.

Bloggrevolusjonen - det skulle være vanskelig å distrubere, det skulle være et kvalitetstempel å bli publisert. Plutselig var det kjempelett. Blogg lager du raskt, og du har uendelige muigheter for lagring og publisering.

Vi har definert verdi slik at det det er knapphet på det har verdi.

Men var det kattebilder revolusjonen skulle dreie seg om? Kattebilder er det mest publiserte på nettet, eller kanskje det er noe som er mer, men det finnes uendelig mange kattebilder der ute.

I et øyeblikks overflod så lager vi kattebilder.

I overfloden er det mange som ønsker å dele sminketips. Ungdom snakker bare med hverandre, de bryr seg ikke om at rosabloggere blir sett ned på av medieviteerne. Vi snakker sammen - det er det som er revolusjonen.

Forbrukerne har mye mer makt, bloggerne forteller om sine erfaringer.

Marias Metode - http://mariasmetode.wordpress.com/ har gitt en pasientgruppe en stemme. Hun blir lyttet til.

Tradisjonnelle medier så på varslere som potensiele kilder, nå er de ikke det lenger. De har sine egne kanaler.

Øivind Strand skriver http://oyvindstrand.wordpress.com/- en forfatter som har stått på lenge for å få gitt ut bok, ble overbevist om å blogge.

Boka dør, litteraturen lever. Hvorfor skal vi gå på biblioteket. Nye generasjoner vil ikke nødvendigvis verdsette trykt materiale.

Bloggingens invitasjon til samtale er nyskapnde og revolusjonerende. Samtalen har fått et nytt språk - ikke lenger bare ord!

Film, bilder og lenker er viktige sosiale objekter i samtalene. For dagens unge er samtalene uinteressante uten dette siste.

Makten er flyttet. Vi holder fremdeles på med det gamle, fordi det er det vi kan!

Bibliotekets rolle i en digital overflodsverden

2011-05-26T10:27:00.004+02:00

Thomas Gramstad

Premisser for informasjonssamfunnet: økende informasjonsmengde, lagring/overføring/behandling blir stadig bedre og raskere, vi får stadige nye teknologier, folks digitale kompetanse øker. Det blir stadig lettere å kopiere.

Konsekvenser: fri flyt av info blir normen. Stykkprismodellen forsvinner. De gamle mediene vil forsvinne langsomt. Alle blir forfattere/skapere, remixere, skillet mellom skaper og bruker forsvinner. Vi får digitalt gjenbruk.

Digital overflod skaper ny knapphet: tid og oppmerksomhet. Det er dette det er konkurranse om, og den meste konkurransen skyldes helt lovlig innhold.

Vi får en annerledes økonomi, andre premisser for hva som kan kjøpes og selges. Folk vil ikke nødvendigvis ha produktet gratis, men de vil ha det med en gang. Man selger tjenester i stedet for produkter. Det blir større avstand mellom produkjon av åndsverk og salg av tjenester rundt det. Åndverket blir et gratis "visittkort", det er tjenestene rundt som selges. Utfordringen blir å ikke være usynlig, ikke drukne i mengden.

En løsning er å bruke egne fans til å markedføre seg. Dette kan f. eks. gjøres med frie lisenser, som f. eks. Creative Commons. Åndsverket kan distribueres og gjenbrukes fritt av fansen, og det er markedsføringen. De som har prøvd dobbelt publisering av både papir og gratis på nettet opplever øket salg av papirboken.

Tjenester man kan yte for de som produserer tekst: grafisk design, redaktørtjenester, korrektur, PR, agentvirksomhet, print-on-demand, å finne boken. Biblioteket kan ha som tjeneste å være et kvalitetsstempel: det som er på biblioteket er bra. Disse tjenestene vil ikke lenger være klart definert til faste aktører, rollene vil være flytende.

Nye bibliotektjenester bør bygges opp om behovene synlighet, øyeblikkelighet, enkelhet. På bibliotekspråk søk, katalogisering, sortering, metadata. Vi må være en del av delingskulturen på nettet, ikke bli assosiert med de som vil kontrollere. Den digitale overfloden er et kjempefremskritt må vi huske, bl. a. for demokratiet.

Bruk av frie lisenser vil gjøre det enkelt for oss å navigere i forhold til opphavsrett. Vi vil også kunne bli steder for gjenbruk og ny produkson av materiale. En ny ide er et Creator Endorsed-merke, som viser at penger går tilbake til skaperen. Mange brukere ønsker det. En annen ide er merking av verk som som har falt i det fri (publc domain). Her kan bibliotek garantere kvaliteten/korrektheten, så det er et naturlig arbeidsområde. Hvert lands nasjonalbibliotek bør opprette baser over verk som faller i det fri, evt. kombinert med automatisk elektronisk publisering.

E-boken nå: dårlig utvalg, forskjellige kopilåser, låser mot distributører - dette vil gå dårlig. E-boken må ha frie lisenser og fri kopiering, integreres med Internett, med annen teknologi, med aviser og tidsskrift.

Biblioteket må være som den røde dronningen Alice møter hos Lewis Carroll, hun som måtte løpe hele tiden for holde seg på samme sted. Dette er "The Red Queen Hypothesis" om den digitale verden.

Politiske spørsmål til slutt:
Hvorfor moms på e-bøker?
Hvorfor er ikke kjøp av filer omfattet av forbrukerkjøploven?
Hva med digitale innkjøpsordninger?
Hvorfor er det ikke pressestøtte til nettaviser?

Nytt styre i NBF Skole

2011-05-26T10:19:00.003+02:00

Under Nordnorsk bibliotekkonferanse i Alta hadde NBF Skole årsmøte onsdag 25. mai, og styret har fått denne sammensetningen:
Leder: Åsne Hestnes
Styremedlemmer: Randi Lundvall, Siv Marit Ersdal, Frøydis Totland (sekretær), Aud Tåga (kasserer)
Varamedlemmer: Bernt Lage Breivoll, Anne Dagrun Husabø (ny)

Årsmøtet vedtok følgende virkeplan for NBF Skole 2011-2012
Formål

NBF Skole skal:

arbeide for at skolebiblioteket får en sentral plass i skolens virksomhet ved å synliggjøre det som en arena for læring, kunst- og kulturformidling

arbeide for at alle grunn- og videregående skoler har et likeverdig bibliotektilbud i henhold til lovverket.

arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek

være en sentral støttespiller for NBF i saker som angår skolebibliotek

Virkeplan

* Faglig engasjement

Gjennom artikler, blogginnlegg og direkte henvendelser skal NBF Skole spesielt fokusere på

nødvendigheten av å øke stillings- og tidsressursen i barne- og ungdomsskolen

Utviklingsprogram for skolebibliotek

Skolebibliotekstatistikk

Skolebibliotek i lærer- og bibliotekarutdanningen

aktuelle saker og henvendelser

* Medlemskontakt og profilering

NBF Skole skal

holde medlemsmøter i forbindelse med faglige møter

videreutvikle samarbeid med fagforumene i vgs.

videreutvikle hjemmesiden og NBF Skoles blogg

samarbeide med NBFs hovedstyre, SiN (Skolebibliotekarforeningen i Norge), Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet og andre aktuelle instanser

* Internasjonalt engasjement

NBF Skole skal- ha et internasjonalt engasjement gjennom IFLA , seksjon for skolebibliotek samt kontakt med ENSIL og IASL. For inneværende periode innebærer dette deltakelse og lederverv i IFLA, seksjon for skolebibliotek

Fullstendig referat kommer senere.

Leseopplæring for voksne

2011-05-26T10:11:00.003+02:00

Gry Høgberg, Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV)

GIV driver oppdragsbasert kursvirksomhet for NAV bl. a., i tillegg til kommunale oppgaver. De har systematisk bygget en kompetanse på leseopplæring i form av personell og kartlegginger. Satsingsområder er basisferdigheter: lesing, skriving, data, matematikk. le

Lese og skrivekurs for voksne i areid (VOX), for arbeidssøkere (NAV, VOX) blir kjørt sammen med praksis på arbeidsplassen. De har og bransjespesifikke kurs hvor leseopplæringen legges inn som en del av et generelt kurs innen bransjen.

Målgrupper: folk i yrker uten formelle kompetansekrav. Arbeidssøkere, som ofte aldri kommet inn på markedet. Sykemeldte: voksne med lesevansker faller ut ved omstilinger, takler det ikke, det gir seg utslag i en sykemelding. Det kan sitte i hodet, men skyldes ofte at disse gjerne blir sittende med noen få fysisk tunge oppgaver. Innvandrere uten skolebakgrunn. Koranskole f. eks. er ofte bare utenatlæring. Drop-outs fra videregående.

Lese- og skrivevansker er et vanskelig tema for mange voksne. De holder problemet skjult - til og med for ektefelle og barn. Men faktum er at arbeidsgivere nesten alltid ønsker å hjelpe.

Erfaringer: det er vanskelig å rekruttere til leseopplæring. De eldre opplever det som en skam. De i videregående eller unge vrir seg unna - de forklarer det med at de "gidder ikke lese", det er kjedelig, de klarer seg fint. Mange vet ikke at de har dårlige ferdigheter. De opplever lesning som kjedelig fordi de ikke kan lese.

Ulike ufordringer: dysleksi eller lignende (oppmerksomhetsproblem f. eks.), da finnes det hjelpemider. Eller de trenger oppfriskining - da er det sanakk om leseteknikk, studieteknikk.

De som har anerkjent at de har et problem er motiverte og har mye raskere progresjon. Det å lære å skrive er ofte mer motiverende enn å lære å lese - de fleste ser og har lettere for å innrømme problemet der.

Målgruppen bruker ikke biblioteket. Låner kanskje til barna, noen prøver kanskje å lese for dem - men selv det er vanskelig for dem og sjelden.

Hvordan vekke interessen for lesing? ALL lesing er nyttig, for det er mengdetrening som må til. Fokus på tekster som er relevante: sakprosa, fagtekster, tekster knyttet til arbeidsoppgaver, til hobby, bil, hage... gjerne magasiner. Kombinerer med data, gjerne slik at lesetreningen er "kamuflert".
Kurs over lengre tid åpner for skjønnlitteratur: lettlestbøker er gjerne den første boken. Historiske bøker og krim er bra. Så kommer leselysten.

Effekter: de overfører kunnskaper om innlæring til barna. Forkorter leksetid med barna, enorm hjelp for barna. De våger å ta utfordringer, realisere drømmer.

Samarbed med biblioteket: de satser på å gjøre målgruppen kjent med biblioteket. Deltar på arrangementer. Viser dem en arena for lesing utenfor voksenopplæringen. Gjør lettlestlitteratur tilgjengelig. Samarbeider om innkjøp. De viser biblioteket som en kilde til kunnskap og kultur: biblioteket bruker kursdeltagere til høytlesning, f. eks.

Biblioteket kan bidra til alminneligggjøring av problemet - være et sted for de som ikke har kommet ut av skapet. Ha kompetanse på hjelpemidler. Ha bøkene synlige, men litt diskret. Biblioteket kan samarbeide med andre aktører, som GIV, som leseombud. Hun anbefaler til slutt at vi gjør oss kjent med ww.vox.no.

Ebøker biblioteker og utlån, konferansen hadde to spennende foredrag om dette

2011-05-26T09:51:00.001+02:00

Kjartan Vevle: Biblioteka som aktør i den nye digitale kvardagen; BS Weblån

Vil snakke om E-bøker og andre digitale dokumenter. Debatten om ebøker har kommet etter at ebøkene IKKE har kommet. Lite debatt før dette.

Bibliotekets oppdrag; kunnskapsformidling, kulturformidling, norsk språk, oppleving , folkeopplysning.

Kommersielle digitale medier: Vevle vil snakke om ebøker, lydbøker som digitale filer har ikke slått stort an, kan kjøpes og lånes ut. Utlån av musikk er dyrt pga div. vederlag. Dessuten Spoify; musikkutlånet går ned. Hvorfor skal det gå andelrledes med bøker? er det ikke bae sånn at utviklingen her kommet lenger i folks bruk av musikk?

Film enklere. Andre digitale medier f.eks. spill

Aktører på den norske e-bokmarkedet:

forleggere; ser at bibliotekene kan legge et godt grunnlag for ebøker slik som de har gjort med lydbøker. Har funner en løsning som gjør at norske ebøker kan bli lest på de fleste lesebrett. Moms gjør at ebøkene ikke blir billigere enn papirutgaven. Kanskje momsen vil reduseres/fjernes etter hvert, mener Vevle. Bokskya kom i april, men avtaler med forfatterne er ikke klarlagt enda. Forleggerne vil også skape et marked for salg av ebøker, for liten økonomi i bibliotekverdenen

forfattere; vil gjerne ha e bøker, men må få en god ordning for sine royalties

bibliotekene; opptatt av teknologiske løsninger,f.eks at en lydfil som kan lånes ut mange ganger

bokhandlerne; vanskeligere forhold for slag av ebøker

leverandører av lesebrett og e-bøker; BS en av aktørene

Forslag på løsning: Bibliotekene kjøper flere lisenser for å låne ut til flere; vil skape et marked for salg

BS forhandler om å få ulike typer lisenser f.eks i forhold til bestselgere i perioder

I USA og Tyskland er utlån av ebøker stort.

Hvis vi ikke greier å få til et privat marked for salg vil vi få en ordning for karantenetid. Kommer i konflikt med biblitekets oppdrag.

Ebøker i biblioteka: samlingsoppbygging, utlån, formidling. Sistnevnte den store utfordringa.

Hvordan skal vi formidle bøker, når låneren ikke trenger å komme til biblioteket?

Hvordan unngå at det bare er bestselgerne vi formidler, og i sterk konkurranse med bokhandlerne.

Effektive driftsløsninger: i 2009 var bokbudsjetta 10,8% av det samla driftsbudsjetta

BSWEBLÅN

Utlån, formidling og adm. av didgitale dokument:

ebøker, lydbøker, musikk og film

Låner kan sitte hjemme, sjekke bibliotekets samling, bestemme hva slags utgave av boka de ønsker

Biblioteket må ha et system som takler dette i forhold til alle typer dokument

Utgiver må passe på at alle forhold rundt boka er sikre.

Rammevilkår for bibliotekene: Økonomi, formidling,

Viktig at vi får et system der låner kan komme med det lesebrettet hun har og låne på en enkel måte.

Systemleverandørene må integrere ebok-utlånet inn i dagens websøk. Veldig viktig!

BS ser for seg å integrere boksky-løsningen i sin løsningen, den er på plass, men så er det avtalene med forlagene... det tar tid!!

E-bok-prosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek? Erfaringer så langt

v/ prosjektleder Dag Erlend Lohne Mohn

Les artikkelen son stod i Aftenposten om prosjektet http://www.aftenposten.no/kul_und/article4124271.ece

Fylkesbiblioteket i Buskerud har startet opp e-lån

Det er kommet, i USA er lesing av ebøker på 10%

Når våre lesere ønsker det, bør vi tilby det :)

Vårt hovedmål er å skaffe gode vilkår for leserne. Bibliotekarer må ikke bli det samme som pirater, vi må lage sikre systemer. Ulovlig filkopiering vil vi ikke bidra til.

Å låne ut ebøker er ikke det samme som å si bare sitt hjemme, kom ikke til biblioteket.Vi kan ikke erstattes av en server. Biblioteksrommet er viktig. Tall fra USA tyder på at det er nye grupper som begynner å lese.

Hva er gode vilkår for e-lån?

Tilgang til alle bøkene som et forlag selger, det er opplagt for p-bøker, men ikke for ebøker.

Boka kan lånes det kan kjøpes (ikke karantenetid)

fornuftige prise

frihet til selv å velge (ikke pakkeløsninger)

Innkjøpsordning m på plass

NBF har satt ned en gruppe som skal jobbe med ebøker

Hva blir NB's rolle?

Hva skal vi gjøre når bøkene blir digitale?

Formidling, veiledning, kultur, +++

God uten juks, - fusk, plagiat og referanser ved professor Vidar Gynnild NTNU

2011-05-26T09:38:00.000+02:00

http://universitas.no/kommentar/51796/klar-ferdig-juks oppslag i Universitas i 2008 viser at omfanget er stort. Universitas spør her: Er studenters etiske bevissthet og faglige stolthet i ferd med å råtne på rot?

Gynnild viste til flere eksempler fra Norge, Tyskland og Sverige. I USA har de vært mye tidligere ute med fokus på dette.

Gynnild ser på plagiering og forskningsjuks som en form for korrupsjon.

Eksemplel på nettsted som tilbyr tekster du kan kjøpe fra arkiv eller på bestilling: http://www.bestessays.com

Du kan bestille alle mulige type oppgaver og bestemme selv hva slags karakter det skal være på den. Jo kortere tidsskrift, jo høyere pris.

Det finnes mange slike typer tjenester på nettet.

Academic integrety

- the quality of being honest and having strong moral principles that you refuse to change (Cambrigde adv. Learners Dictionary)

- is practicing integrity in teaching, learning and research.

Academic dihonesty

- cpoying, prarphrasing or ciring without docmentation

Like viktig som å lære touch-metoden er å lære seg å bruke referanseverktøy, verktøy som feks enote osv... - grunnleggende digital ferdighet?

Plagiat oppstår hvis man mister tråden i kildeinnhenting, ikke forstår referanseteknikk, tidspress, ignorerer referansestandarder, trang til akademisk forbedring, at man ikke vet hva som kreves osv.

Hvordan fremme integritet

- fremme informasjonsstrategier - elevene må få vite hva dette handler om! Ulike fag har ulike strukturer osv

- strukturer/rammer - individuelle kontrollerte prøver kan erstatte tradisjonelle vurderingsformer, kan være en policy ved skolen

- honor codes (am begrep) angår det individuelle ansvaret

- detection tools (har med teknikkken å gjøre)

- sanksjoner ved juks. Må nedfelles i skolens policy og må gjøres kjent.

Informasjonsstrategier

- etabler konsensus i personalet for hva som er akseptabelt ikke ikke

- begynn i ett fag først og diskuter hva som er overførbart til andre fag

god undervisning til elevene

Viktig å klargjøre

- skal eleven forstå eller bare gjengi kunnskap

- skal de samarbeide?

Veiledning underveis i skrivearbeidet kan være en viktig hjelp til å ungå plagiering. Krav om refleksjon rundt kildevalg kan også være effektivt.

De papirløse bibliotekene - Hvordan en framtid uten bokhylle påvirker bibliotekene,

2011-05-25T16:00:00.000+02:00

Med biblioteket inn i framtiden

Per Kristian Bjørkeng Journalist i Aftenposten og forfatteren av boka Nettkidsa

Fordragsholderen presiserer at han ikke ser for seg et bibliotek uten bøker, men kanskje uten pbøker.

Etterhvert har lesebrettene blitt gode nok til å lese bøker på.

Bibliotekene vil bli sterkt preget av dette. Idag er boka er representert i et antall i eksemplerer. Dette gjelder pboka, formidling av ebøker er helt anderledes. Da er det en kopi som deles ut. Det er noe helt nytt.

Veksten blant salg av e-bøker er rask og selv om de norske forlagene mener at det ikke er så stort, så bør vi ikke la oss lure.

Hvis du kan kjøpe ebøkene billig og enkelt fra bokhandel hjemmefra, så gjør du det. Balansen mellom forlag og bibliotek må finnes opp på ny. Derfor vil ebok-markedet være veldig tregt i Norge, helt til forlagene finner ut hvordan de kan tjene mer på ebøker enn pbøker.

To modeller for dette.

Leiemodellen - biblioteket betaler pr lån. Dette har funget i ti år i Sverige, lesebrettene har gjort at dette markedet eksploderer. Dette kan føre til at bibliotekene har brukt opp pengene sine allerede før sommeren. Fordelen er at bibliotekene ikke må kjøpe inn et antall eksemplarer, det er etterspørselen som genererer kostnadene.

Eksemplarmodellen - et forsøk på å kopier alle ulempene med papirbøkene over til ebok. Da må biblioteket kjøpe et fast antall, det blir ventelister osv. Bokhandelen konkureres ikke ut. Harper Collins har begynt ta penger for slitasje på ebøker. De blir boikottet av bibliotekarer i USA

Kanskje forlagene selv kan tilby de gamle bøkene. I konkuranse med bibliotekene.

Bokhylla.no er en suksess. Og det til tross for at lesevennligheten ikke er noe særlig. Amazone inngår avtaler med biblioteker om utlån av bøker.

Musikkbransjen viser hvilken vei dette vil utvikle seg i. Wimp og Spotify. Hvis du kunne betal 99 kr. og der får du tilgang til ebøker.

Dette vil ruinere prinsippet om gratistilbudet til bibliotekene

Piratkopiering er grunnen til forlagenes bremsing.

Finansieringmåtene som velges legger føringer for utviklingen framover.

Moe Skarstein presiserer at de ikke har tenkt å lage en alternativ database, men at den basen de har idag kan være et utgangspunkt for å distrubere filene.

For eksempel å frikjøpe rettighetene til eldre bøker.

Foredragsholderen stiller spørsmål om hvordan det blir å jobbe i et eblibliotek, om vi bibliotekarere har tenkt over hvordan det blir?

Isteden for som vi er idag generalister på veldig mye, kan vi dyrke fram speialister på mange områder og dra nytte av dem over hele landet.

Tinnesand minner om at veilederrollen er og vil alltid være viktig. I tilegg til å være en lokal møteplass. I Norge er det også mange politiske kulturelle føringer som gjør det mer komplisert og spennende enn i USA, Kulturfondet f.eks.

Tinnesand og Skarstein om biblioteket i fremtiden

2011-05-25T15:40:00.004+02:00

Mer liveblogging fra Nordnorsk bibliotekkonferanse:
Svein Arne Tinnesand, leder NBF
Biblioteket er et politisk prosjekt

Tinnesand drar paralleller mellom FrPUs debattinnlegg i Dagbladet fredag 20.05 http://www.dagbladet.no/2011/05/19/kultur/litteratur/bok/bibliotek/frp/16585236/og Vetle Lid Larssens innlegg i Aftenposten mandag 23.05. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4129315.ece
De handler begge om brukernes bilde av bibliotekene og hva de mener det bør være.
Bibliotekarer vet at bibliotek er noe mer enn et sted der det står bøker. Vi vet at brukere bruker biblioteket veldig ulikt, og at alle disse måtene er legitime. Men vi oppfattes ofte mest som et sted der man kommer og bytter bøker og går igjen. Dette bildet er ikke oppstått uten grunn. Statistisk sentralbyrå fokuserer feks i Samfunnspeilet på tall knyttet nettopp til dette. Her har vi en kjempeutfordring mht å utvide bildet!
FrPU mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive et bibliotek, bibliotek i betydningen et sted vi bytter bøker. Utfordringen handler for oss om å få fram at bibliotek er mer enn dette. Bibliotekene er arbeidssted, møtested, studiested osv.
Viktigste begrunnelse for bibliotek ligger i følgende:
Vårt samfunn har politisk bestemt at vi skal ha bibliotek i alle kommuner. Hvorfor? Her ligger fundamentet i det politiske oppdraget vårt. Svaret: bibliotekene fremmer demokratiet og sikrer innbyggerne tilgang til informasjon. Å fremme lesing er mer enn å være utlånsstasjon.
Sommeren 2009 behandlet Stortinget Bibliotekmeldingen som ble lagt fram i april samme år. Interessant og god melding på det tidspunktet. Tinnesand mener at meldingen ga noe mer enn det man trodde ved første gangs lesing.
Kommunene vil i fremtiden ikke satse på bibliotek hvis biblioteket skal være et lukket rom der folk utelukkende leser bøker.Det går an å ta vare på litteraturarven og fremme lesing, men samtidig stå for det at bibliotek er mer enn bøker, Dette er nødvendig for å være tro mot det politiske oppdraget vi har: å fremme demokratiet.
Viktig for all bibliotekvirksomhet å alltid ha dette klart for seg: formålet er å fremme demokrati.
I årets kommunevalgkamp må bibliotekene vise til hvordan bibliotekene kan være med å realisere de mål de folkevalgte setter for kommunen. På denne måten kan de spille seg inn som sentrale aktører i lokalmiljøet.
Biblioteket ER svaret - NBFs parole fremover! Biblioteket er et redskap til å løse de utfordringer kommunene står overfor. Der er 15 330 259 gode grunner for å satse på biblioteket http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2615 Kommunekampanjen 2011 inneholder mye argumentasjon som kan brukes lokalt.
Ansvaret for at omverdenen har et "feil" bilde av hva bibliotek er, det må vi bære selv. Og det er bare vi som kan endre det.

Vigdis Moe Skarstein, leder Nasjonalbiblioteket
Med blikket fremover

Vi må ha blikket både innover og utover. Hvordan møte morgendagens utfordringer?
Nasjonalbiblioteket har 400 medarbeidere, budsjett på 400 mill i året, 100 km konvensjonelt materiale, 3 petabyte digitalt innhold .
Utgangpunktet for formidlingen - arkivene er i bevegelse. Framtidens digitale arkiv skapes i det øyeblikket innholdet publiseres. Arkivene er interaktive og ikke stedbundet. Det reiser spørsmålet om hva slags lokale arkiv vi trenger?
Kunnskapssamfunnet stiller nye krav og undervisning foregår på nye måter. Dette endrer også bibliotekene.
To hovedkompetanser i bibliotek
- kunnskapsorganisering
- formidling - forutsetter kunnskap om produksjon og hva som etterspørres og hvordan etterspørselen kommer til uttrykk.
Fra papir til pad - her er det mye å være oppmerksom på:
- leser vi lineært på nett?
- digitalt papir om noe år
- link mellom smartphone og print
- integrasjon av sosiale medier
- de som lager gode brukergrensesnitt
- de som lager gode apps
- dynamiske strukturer
- service rundt boka - HER ligger bibliotekenes rolle.

Brukeren vil mer og mer sette dagsorden:
publiserer, konsumerer, nettvant og repektløs, setter spor etter seg.
Tilgjengelighet handler om mest mulig materiale, der nbrukeren er, god struktur, pedagogikk, søkefunksjonalitet, hvor er brukeren? Lokalt eller i cyberspace? Dette betyr at biblioteket og bibliotekaren er brukergrensesnittet.
Spesialisering vil bli en utfordring.

Litteraturhus utfordrer bibliotekene. Et viktig korrektiv til oss om hvordan bibliotekene bør drives? Litthus er et utgangspunkt for debatt - en egenart som kunne vært bibliotekets? Mange bibliotek har ikke lokaler som egner seg, men i utgangspunktet er det ingenting i veien for at bibliotekene også kan være debattarenaer ala litteraturhus. Hadde planleggingen av Nye Deichman startet nå, ville kanskje dette blitt Oslos "nye" litteraturhus?
Bodø bygger kulturkvartal der biblioteket blir en del sammen med konserthus - eksempel på hvordan men kan tenke helt nytt. Hun nevnte flere flotte eksempler: Tromsø, Nøtterøy og Tønsberg, Lindesnes

Vi må vise HVA VI KAN - PÅ DEN MÅTEN KAN VI OVERBEVISE POLITIKERNE.
Hva som er et god bibliotek kan ikke utredes, bare praktiseres..

Nytt prosjekt: Norsk nettleksikon - det nye navnet på etterlevningene av Store Norske leksikon. Samarbeid med mange andre aktører feks universitetene, forleggerforeningen, fritt ord m.fler. Prøveprosjekt over tre kommende år.

Hva trenger hvert enkelt bibliotek
- tilrettelege og formidle
- multimodale objekter
- service rundt boka
- samlingsforvaltning eller dataleverandør?
- hva blir NBs og fylkesbibliotekenes merverdi?

Eksamensforberedelse med sosiale medier

2011-05-25T10:48:00.000+02:00

Mens vi i styret i NBF skole sitter på konferanse i Alta er det eksamen og forberedelse til eksamen i vgs. Dette skjer ikke lenger i ensomhet for den enkelte elev. Tidligere fikk elevene forberedelsesarkene, snakket med læreren og dro hjem.

Jeg vil her beskrive hvordan forberedelsen foregikk i faget Politikk og menneskerettigheter ved flere skoler, og hvordan dette kom alle til nytte fordi det ble gjort i sosiale medier.

Mange skolebibliotek tilbyr hjelp til å finne ressurser, og hvordan elevene behandler kilder. Biblioteket blir et godt sted å sitte og jobbe sammen, og bibliotekarene er medleserer og støtter i prosessen (på ingen måte lærere, fagets innhold kan vi lite om, men arbeidsmetoder og kildebruk er vi gode på).
Bibliotekarene lager lenkesamlinger http://groups.diigo.com/group/buskerud-vgs/content/tag/Afghanistan (Randi Helgerud ved Drammen VGS)
De starter samskrivingsdokumenterhttp://samskrive.ndla.no/6AkAzs73Py (Else Brita Ness ved Sogndal VGS)
Lærerne og elevene selv starter facebookgrupper, og bibliotekarene deltar med tips
Fellesside for Politikk og menneskerettigheter St. Hallvard og Drammen vgs http://www.facebook.com/pages/Politikk-og-menneskerettigheter-Fellesside-SHVS-og-DRVS/122412184440874
og elevene selv starter en samarbeidsgruppe http://www.facebook.com/home.php?sk=group_124853557593796&ap=1

Jeg ramser opp disse lenkene fordi de i ettertid vil vise oss hvordan elevene arbeider med problemstillingen, hvordan de strukturerer læringsarbeidet og hvordan de jobber med ressursene. Her er det mye inspirasjon å hente for oss skolebibliotekarer!

Foredrag om sosiale medier som offentlig møteplass for ytringsfrihet av Ingeborg Volan, Isobar

2011-05-25T10:09:00.000+02:00

Ingeborg har tilbrakt mye tid på Internett, men hun liker folk bedre enn duppeditter. http://www.isobar.no/ingeborg-volan/

Synlighet i offentligeheten var tidligere et begrenset privilegium begrenset av redaksjoner eller økonomi. 1996 ble det hevdet at Internett var en flopp (Dagens Næringsliv, Leif Osvold).

Paragraf 100 i grunnloven sier noe om statens ansvar for å legge til rette for åpen og fordomsfri offentlig debatt.

Folk har alltid uttrykt motstand mot undertrykkelse, og uenighet. Dette er ikke nytt med internett, men det ble bare mye enklere å komme til orde.

Heier på bibliotek på facebook.

Etterhvert har tekologien blitt enklere, dette fikk betydning. Forandring fra informasjon til dialog.

Dialogen går begge veier, det går kjapt, det er enkelt!

Mobiltelefon m/kamera og Internettilgang = alle er bedre utstyrt enn noen journalist i 1996. Alle kan dokumentere sin egen hverdag.

Facebook er forbudt i Kina, har sitt eget nettverk som er verdens nest største. Russerne har sitt eget. Facebook er vestlig. Vi går ikke etter den beste teknologien men etter hvem andre som er der - de sosiale funksjonene.

Endringen fra at vi brukte internett for å finne inforrmasjon (google) til at vi bruker det for å være sosiale skjedde i april i fjor :) Da gikk facebook foran google som det nettstedet med mest trafikk.

Sosiale medier handler ikke om ungdom. Gruppen over 55 år er sterkt økende på nettet, og her er det damene som leder. Det er fordi dette ikke er en teknologisk greie, men en sosial ting

Sosiale medier til forskjell fra redakjsonelle medier,

Vi får også skreddersydd informasjonsstrømmen. Vi har jo alltid kunnet kaste sportsidene i avisen, men nå kan det settes i system.

Sjasminrevolusjonen i Midt-Østen er ikke Interenetts fortjeneste og skyld, men mulig en katalysator.En mulighet for de misnøyde til å finne hverandre, og være i forkant av myndighetene. Kineserne frykter en gjentagelse i Kina. Også mulighetene til å dokumentere og dermed motsi myndighetenes versjon. I Egypt prøvde de å stenge Internett.

DLD ble en stor diskusjon i Norge, et vanskelig tema som vanligvis ville ha sneket seg under radaren. Det er for teknisk, og høres ikke så farlig ut. Men fordi taleføre folk uttalte seg på nettet, ble dette en sak som mange deltok i.

Det er ikke lenger mulig å kontrollere samtalen: Men det er fremdeles ikke slik at alle roper liker høyt. Noen er bedre til det enn andre, og Internett bare forsterker det. Ytringsfriheten blir ikke brukt likt av eller for alle.

Engagement på facebook er ikke det samme som å stille opp fysisk.

Hvem sørger for begrensningene på ytringsfriheten når alle kan si alt på nettet? Ryan Giggs-saken. Her hadde britisk rett konkludert med at Ryan Giggs hadde rett til å beskyttes - men via Twitter ble det spredt likevel. Facebook-sider om barnevern hvor foreldrene legger ut taushetsbelagte opplysninger. På den annen side: noen har mistet politiske verv pga. Facebook-ytringer.

Forskning.no har stoppet debattfeltene sine om klimaforskning, fordi noen har etablert et slikt hegemoni der. Det er sidenes eiere, dvs. private aktører, som nå bestemmer hva som skal slettes av ytringer.

Hvem styrer hva som får komme fram på nettet? Eller rettere hva som få bli liggende?

Nordnorsk Bibliotekskonferanse i Alta 24-26. mai 2011

2011-05-25T09:22:00.002+02:00

Her følger et livereferat skrevet samtidig av tre konferansedeltakere. Følg skrivingen her, eller vær med og skriv selv! http://samskrive.ndla.no/TpaXb2d8gw

Åpning av NNBK 2011

Konferansen starter med litt sang. To sterke damer hylles, Pochahontas og Oda Krogh

Amal Aden som skulle deltatt torsdag, kommer ikke. Bakgrunnen for det er knyttet til drapstrusler fra det somaliske miljøet. NBF tar sterk avstand fra krefter som anses som en trussel mot ytringsfrihete og demokratiet - viktige grunnnpilarer for bibliotekvirksomheten generelt..

Ordføreren hilser, han er stolt av Altas nye bibliotek. Legger vekt på gratisprinsippet, det er ikke sånn at alle kan ordne seg selv, det må legge til rettes for kultur.

Tinnesand: det bygges nye bibliotek over en lav sko. Kommuner som ikke satser på bibliotek har ikke visjoner! Kommenterer dagenes avisoppslag. At det er debatt rundt bibliotekenes innhold er ikke et tegn på krise. Det motsatte ville vært det! Aftenposten inviterer bibliotekarene til å komme ut av sine lukkede rom og delta den offentlige debatten. Det er en invititasjon NBF sier ja til. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4129315.ece

Sametingets bibliotek v/ Liv Inger Lindi hilser og forteller hva de driver med.

Magnar Mikkelsen formidlet hvordan kampen om Altaelva ble ført. En spennende historie.

Hadi Lile, Stipendiat Juridisk fakultet UiO:Respekt for ytringsfrihet versus respekt for andre menneskerettigheter

Har skrevet avhandling om det folkerettslige aspektet med opplæring. FN-pakten kan sees som en bevisst kontrast til nazismen: respekten for mennesket skulle gjenopprettes. Alle mennesker har verdi og verdighet, alle har like rettigheter. FNs verdenserklæring skulle definere meneskerettighetene. Teksten var et resultat av lange forhandlinger mellom medlemstatene - og det samme er alle senere versjoner.

Artikkel 19 i FNs verdenserklæring handler om ytringsfrihet .Man skal ha rett til å ytre seg og rett til å søke etter og få informasjon.

Artikkel 29 handler om plikter. Definerer plikter som et spørsmål om respekt for andres rettigheter og friheter.

FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter (?), artikkel 29 slår fast at ytringsfriheten kan begrenses på denne måten - at man ikke skal krenke andre?

Dette prinsippet stammer fra den franske revolusjon - men er IKKE tatt med i USAs Bill of Rights. Der er retten til frihet til å ytre seg absolutt.

Vår grunnlov har også med paragrafer om dette, våe er noen av de eldste. Den følger det amerikanske prinsippet, og nevner bare begrensninger i forhold til å beskytte barn.

Straffeloven § 135 - forbyr hatefulle ytringen mot f. eks. religion og rase, men må veies mot ytringsfriheten. I praksis: hvis noen føler seg truet,

Ytringsfriheten som rettigheter. Ikke alle har anledning til å ytre seg på en måte som gjør at de BLIR HØRT. Manglende språkkunnskaper kan feks være en hindring. For noen gjelder ekstra begrensing for ytringsfrihet - feks for lærere. Opplæring av barn skal være i tråd med FNs visjoner (FNs barnekonvensjon, artikkel 29 (1). Opplæringsloven: opplæring skal tuftes på kristen og humanistisk arv. Det folkerettslige grunnlaget for opplæring av barn er ikke tatt hensyn til.

En lærer må opprettholde dette verdisynet også utenom klasserommet - hvis han uttaler seg offentlig på en måte som undergraver dette og dermed formålet med opplæringen har han/hun opptrådt utilbørlig og kan anses som uskikket.

Skriv om lærebokutlånet

2011-05-05T15:12:00.003+02:00

Nina Ødegaard ves Samisk vgs, Karasjok har skrevet et innlegg på Biblioteknorge om årets bibliotekstatistikk. "Om noen dager skal statistikken sendes inn - og heller ikke i år skal tallene for gratis læremidler være med i skolebibliotekstatistikken", skriver hun.

Vi er glade for at hun har tatt opp saken, og støtter forslaget hennes om å bruke kommentarfeltene til å skrive om lærebokutlånet. "Jeg vil oppfordre alle som jobber i skolebibliotek om å kommentere dette i statistikkskjemaet - gjerne vise forskjellen på bestand og utlån med og uten læremidlene - så får vi vist hva som spiser opp kostbar bibliotektid", sier hun. Det er viktig at Nasjonalbiblioteket får denne tilbakemeldingen.

Lærebokutlånet tar nå en betydelig del av ressursene i bibliotekene i den videregående skole. Det fører til at tallene i resten av statistikken blir misvisende – f. eks. får man ikke noe reelt bilde av antall arbeidstimer vs. resultater. Det er en del av skolebibliotekenes oppgave i forbindelse med den lovpålagte statistikken å identifisere og gjøre oppmerksom på feilkilder i materialet, og det er det kommentarfeltene skal brukes til.

NBF avdelig skole ønsker å være en pådriver for å få en bedre skolebibliotekstatistikk. Vi har tatt det inn som eget punkt i forslaget til ny virkeplan for 2011-2012, foran årsmøtet i Alta.

Det er en voksende frustrasjon blant bibliotekarene i videregående over at utlånet av lærebøker ikke blir dokumentert. Frustrasjonen er begrunnet – en stor del av arbeidet vårt blir usynliggjort i den nasjonale statistikken, som igjen brukes av beslutningstagerne på nasjonalt nivå. NBF avdeling skole vil fremover jobbe mot Nasjonalbiblioteket og andre aktører for å få til en endring.

Samtidig vil NBF avdeling skole påpeke at vi trenger en større bevissthet omkring statistikk og tallfesting av arbeidet vårt på grasrotnivå. Selv om Nasjonalbiblioteket ikke har spurt om tallene for lærebokutlånet i denne omgang, så er de jo tilgjengelige. Det er ikke bare Nasjonalbiblioteket som har et ansvar for at de blir hentet ut, analysert, forstått og brukt.

NBF avdeling skole vil understreke viktigheten av at det enkelte skolebibliotek selv tar i bruk tallmaterialet, både for egen planlegging og evaluering, og overfor skolens eiere. Elever, lærere, ledelse, foreldre, politikere, administratorer og lokalsamfunn har både behov for og krav på å få vite hva skolebiblioteket gjør – de like meget som de nasjonale beslutningstagerne. Tallene for lærebokutlånet bør være med i årsmeldingen, på nettsiden, i lokalavisen, like meget som i den nasjonale statistikken.

Debatt om utdanning av skolebibliotekarer

2011-05-02T10:40:00.004+02:00

Åsne Hestnes, sekretær NBF avdeling skole, har publisert et innlegg på Bok og biblioteks nettside . Utgangspunktet var at dekan Øyvind Frisvold ved bibliotekarutdanningen ved HiO, i siste nummer av "Bok og bibliotek" uttalte seg om grunnutdanningen av bibliotekarer og denne utdanningens relevans i forhold til skolebibliotek.

Det er flere som mener at HiO bør komme sterkere på banen i forhold til skolebibliotek. Delta i debatten på Bok og biblioteks nettside.

READ: Ny plakat om lesing

2011-04-29T14:41:00.003+02:00

I forbindelse med Helen Boelens doktorgrad har hun fått laget en plakat på diverse språk som alle sier LES.

Den kan bl.a.lastes ned fra ENSILs hjemmeside, se lenken.

http://www.ensil.eu/

Doktorgrad om skolebibliotek

2011-04-29T14:29:00.004+02:00

Helene Boelens, kjent internasjonal størrelse når det gjelder skolebibliotek, har tatt doktorgrad og hennes oppgave The evolving role of the school library and information center in education in digital Europe kan lastes ned her
http://eprints.mdx.ac.uk/7329/

NBF Skole gratulerer Sandefjord vgs!

2011-04-14T21:42:00.004+02:00

I tidligere blogginnlegg er det publisert en liten oppsummering av det vi så av Læringssenteret ved Sandefjord vgs under Ung 3.0-konferansen 30. mars. Nå har jeg summet meg, og jeg har lest artikkelen i Bibliotekaren nr 4, 2011. Det er bare å bøye seg i støvet, og det er all grunn til å rope ut; Se og lær! Det fysiske biblioteket får mye fortjent oppmerksomhet. Viktigst er likevel at vi har å gjøre med en skolebibliotekvirksomhet som i mange år har tenkt banebrytende tanker. Stikkord:

Satsing på tverrfaglighet: bibliotekarer, pedagoger og it-personale

Langsiktig planarbeid på flere nivå

Overføring av bibliotekkompetanse til ledelse og bevilgende myndigheter

Bevissthet om nødvendigheten av å utvikle det pedagogiske samarbeidet

Det nye læringssenteret på 1500 kvm er luftig med fasiliteter som grupperom, stillearealer, samlokalisering med it-avdeling mm. De har fokus på elevenes læring og mener at tverrfaglig kompetanse styrker læringsmiljøet.

Lokalene ved Sandefjord vgs kan mange av oss bare drømme om. Men idegrunnlaget som frontes, har overføringsverdi for alle som arbeider i skolebibliotek og kan langt på vei realiseres andre steder. Jeg er overbevist om at

biblioteket styrkes gjennom tverrfaglighet

godt planarbeid gir resultater på sikt

Erling Bergan spør i sin artikkel i Bibliotekaren "Har bibliotekaren mangler i kompetansen sin, når biblioteket utvikles til læringssenter?" Når bibliotekarene ved Sandefjord vgs har tilleggsutdanning i pedagogikk og litteraturformidling og dessuten har hatt fokus på å videreutvikle sin digitale kompetanse, burde spørsmålet være unødvendig. Poenget er at når man tilfører biblioteket tverrfaglighet ala læringssentertankegangen, utveksles kompetanse - og NY kompetanse kan oppstå.

Dette utviklende læringsmiljøet får nå 2000 Sandefjordungdommer være en del av. Det som imponerer mest er at Læringssenteret fremstår så "komplett". Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene: idegrunnlaget og planene er på plass, det fysiske rommet kan realisere ulike undervisnings- og læringsmetoder, ulike tjenester er sentralisert og det tverrfaglige samarbeidet en realitet.

Nok en gang: Gratulerer! Dette er rene læreboka!

Referat fra styremøte 31.03.2011

2011-04-14T21:24:00.003+02:00

Styret i NBF avdeling Skole hadde styremøte i etterkant av Ung 3.0-konferansen i Sandefjord. Referatet legges også ut på vår plass på NBFs hjemmeside under "Spesialgrupper".

Besøk UiA sider med artikler om prosjektskolene

2011-04-12T11:00:00.000+02:00

Her finner dere mange spennende skoler, og mange gode ideer som helt sikkert kan gjennomføres hos andre også.
http://skolebibliotek.uia.no/program-for-skolebibliotekutvikling/prosjekter-2010-2011/artikler-om-prosjektskoler-2010-2011

Årsmøte 2010 NBF avdeling skole

2011-04-06T10:12:00.004+02:00

NBF avdeling skole innkaller til årsmøte 2010 på Alta videregående skole 25.5.2011 kl 17.15. Etter årsmøtet holdes det medlemsmøte med tema formell kompetanseheving. Saker til årsmøtet sendes sendes innen 27.4 til Randi Lundvall, Skogfaret 43 D, 1344 Haslum eller på e-post til rlundvall@hotmail.com Sakspapirer legges ut her og på hjemmesiden innen 1.5. Med vennlig hilsen Randi Lundvall, leder

Ung 3.0 og besøk på Sandefjord vgs

2011-03-31T20:44:00.002+02:00

Ung 3.0 arrangeres for fjerde gang. Med et spennende program og 270 forventningsfulle deltakere.
Konferansen ble meget godt dekket både lyd, bilde og tekstmessig.
Her er bloggen: http://ung3null.wordpress.com/
Og her er en netvibes: http://www.netvibes.com/janniro#Ung_3.0

Det var lagt inn besøk til to av de videregående skolene, både til Sandefjord vgs og Thor Heyerdal

Sandefjord vgs:
Heidi Kristin Olsen tar i mot oss på Sandefjord vgs, og forteller oss om arbeidet hun har vært med i i arbeidsgruppa tilknyttet 1. Bibliotekarløpet – informasjonskompetanse

Liker ikke begrepet.
Arbeidsgruppa bestod av travle, erfarne og engasjerte bibliotekarer.

Redigerte på wikipediaartikkelen, den engelske baserte seg på amerikanske forhold.

Hva er informasjonskompetanse helt konkret fro elevene, lærerene, bibliotekarene?

Definerte læringsmål ut fra bibliotekarenes erfaring og læreplanmål.

Det er mye de skal kunne om kildebruk, kildekritikk osv....

De har lagt inn arbeidet sitt på wikien på del og bruk.

Har samlet læreplanmål som inngår i «våre» tema. Etter 4. trinn, etter 7. trinn

Er kompetansemålene mulige å vurdere.

Er det konkret nok?

Jobbe med å ungå bibliotekrisk snakk.

Læreplanaanalyse er et omfattende arbeid. Det er lagt opp til lokal tolkning i den planen vi har dag.

Reklamerer for Del & Bruk

De har lagt inn mye stoff på wikien, og det geniale med wikier er at hvem som helst kan gå inn og skrive videre på tekstene som ligger der. Viktig at alle er med og bidrar.

Konkrete oppgaver, har jobbet for at språket skal væe konkret og forståelig.

http://delogbruk.wikispaces.com/M%C3%A5l+for+informasjonskompetanse

Læringssenteret ved Sandefjord VGS

Grete Fjelldalen forteller om veien fra mot læringssenter.
Å utvikle læringssenteret har vært en lang prosess. Fra 2002 -2011!

Visjonen har vært – samordning av fysiske og elektroniske

integrere brukerne, yterne og tilbudene

tverrfaglig

Både et fysisk rom og en tjeneste -

Startet opp med en målformulering: Vi skal være de beste i landet

Reiste rundt for å lære..

Det fysiske rommet – bygge ut,

Sentralisere tjenestene, samle it-avd., bibliotek, og lærerarbeidsplasser

Tverrfaglig kompetanse, pedagogisk, ikt-faglig og biblioteksfaglig veiledning

Utarbeidet planen Læringssenter ved SVGS

Opprettet et pedagogisk utviklingsforum PUF, biblioteket fikk en repr. Inn der.

Lederegrupp ba IKT se på læringssentertanken

Årene går – planen består!

2008 – Plan 09 fylkesrådmannen gir klarsignal.

Spørreundersøkelse om hva elevene ønsker seg

Elevene ønsker seg et sted med RO

Lese

studere

samarbeide

Elefanten i rommet, er skolebiblioteket en elefant?

2011-03-18T09:31:00.020+01:00

Kari Frodesen hadde noen spennende spørsmål på bloggen sin, og i etterkant er det kommet innspill på biblioteknorgelista, og vi undrer litt.

Hva er det egentlig som diskuteres?
Diskuterer vi hvilke utdannelser som finnes for lærere/bibliotekarer som jobber i skole, eller diskuterer vi hva Høgskolen i Oslo gjør på skolebibliotekfeltet?

Og til spørsmålet om profesjonskamp... her mener vi at bibliotekarer og lærere langt på vei samarbeider godt. Det er stor interesse i hele skolenorge for utfordingene i skjæringsfeltet digital kompetanse / informasjonskompetanse. Vi må finne fora for samarbeid og deling, som f.eks. Del og Bruk på www.delogbruk.ning.com

Studiet som er på gang i Bergen inneholder mange viktige elementer som vi som jobber i skolen etterspør:
Den informasjonskompetente lærer
“Vi utforsker hvordan skolebibliotekaren kan formidle kunnskap til elever og kolleger om innhenting og bearbeiding av fagstoff fra digitale og analoge kilder. Elevene søker informasjon både på Internett og i bibliotekets samlinger. Sosiale nettmedier som blogger og wikis aktualiserer elevens rolle som tekstprodusent, ikke bare som mottaker av informasjon. Web 2.0-verktøyene krever en form for digital kompetanse som inngår i det bibliotekfaglige begrepet informasjonskompetanse. “

UiA har også veldig gode og spennnede prosjekter, og en utdannelse for lærere på gang.

Og vi har hørt fra Drammensbiblioteket at de har gode prosjekter som pågår innen lesing / kulturformidling og både lærer- og førskolelærerutdanning.

Og siden skolenorge (barne- og ungdomsskole) i hovedsak er befolket av lærere så er det viktig at de får gode tilbud om videreutdanning for å drive skolebiblioteket.

Men de tradisjonelt utdannede bibliotekarene hvor omfattende kompetanse får de på dette område?
Mange av de som jobber i vgs har etterhvert fått gode etterutdanningstilbud. Fylkeskommunene og forskjellige Høgskoler lager studiepoenggivende kurs innen pedagogikk, informasjonskomptanse og “web 2.0”. Både Nordland, Troms, Akershus og Vestfold har slike tilbud.

Utfordringene og forventningene til oss som jobber i skolen er store:

Som eksemplel kan vi vise til Buskerud Fylkeskommunes handlingsplan for skolebibliotek:

1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid

2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller

3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse

4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr. Strategigplan IKT 2010

5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente.

Og Anne Sandum, høyrepolitiker fra Buskerud uttrykker det slik i et intervju om problemene med plagiat og fusk i skolen:
“Opplæring i digital adferd
Høyrepolitikeren ønsket også å få svar på hvilken opplæring og/eller kompetanse som gis elevene og lærerne for å støtte en ønsket adferd på den digitale arena.
- Det forventes at elevene får opplæring i digital dannelse, herunder informasjonskompetanse med håndtering av kilder, sier Sandum.
- Alle skoler sørger for at alle elever og lærere får opplæring i informasjonskompetanse og digital dømmekraft og sikkerhet. Skolebiblioteket brukes som resssurs i planlegging av dette opplegget, fortsetter hun.”
(les mer: http://www.bfk.no/Modules/NewsArticle.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=16083&Category.ID=1325)

Men det er bekymringsfult at de nyutdannede som kommer fra HiO ikke er proppfulle av kunnskap om:
- generell pedagogikk, men også spisset mot våre emner: informasjonskompetanse og litteraturformidling
- kunnskap om læreplanen
- veiledningspedagogikk
- skolen som organisasjon
- alliansebygging

Stadig flere tilbyr videreutdanning!

2011-03-09T10:51:00.000+01:00

I samarbeid med universitetet i Agder arbeider nå Troms fylkesbibliotek for å kunne tilby ti studiepoeng i skolebibliotek som læringsarena.
Studiet er et ledd i arbeidet med Bibliotekplan for Troms og vil gi skolebibliotek, kombinasjons- og folkebibliotek en mulighet til en felles møtearena som kan gi en god plattform for samarbeid og utvikling av skolebibliotek som læringsarena og samarbeid om bibliotektilbud til elevene.

Skolebiblioteket i skolens læringsmiljø handler om skolebiblioteket som en integrert del i skolens leseopplæring og undervisning.
I modulen blir bibliotekets plass i skolen tatt opp, og vi ser på organiserte og uorganiserte læringsaktiviteter som: lesing og lån av skjønn- og faglitteratur, informasjonssøk, bruk av trykte og digitale kilder, arbeid med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver og arrangement av ulike slag.
Vi kommer også inn på skolebiblioteket som uformell arena i skolen, som rom for egenaktivitet og sosialisering.

Vi ønsker deltagere og Troms fylkeskommune lykke til!

Les mer her
http://www.tromsfylke.no/Nyheter/tabid/703/ArticleId/1800/Skolebibliotek-som-laeringsarena-1800.aspx

Kari Skjønsberg-dagene - noe for skolebibliotekarer også!

2011-02-16T23:28:00.003+01:00

31. mars-1. april arrangeres de årlige Kari Skjønsberg-dagene ved Høgskolen i Oslo. Programmet har fått overskriften: "På barns premisser? Formidling av barnelitteratur i folkebibliotek".
Innholdet er likevel svært aktuelt for oss som arbeider i skolebibliotek.

Ny britisk undersøkelse om elevers bruk av skolebiblioteket

2011-01-27T22:25:00.005+01:00

En ny undersøkelse fra Storbritannia om elevers bruk av skolebiblioteket har nylig blitt utgitt. Her er lenken:

http://www.literacytrust.org.uk/assets/0000/5760/Linking_school_libraries_and_literacy_2010.pdf

Gode nyheter fra Buskerud

2011-01-14T08:40:00.004+01:00

Buskerud Fylkesbibliotek ble årets bibliotek! Det er veldig hyggelig at deres arbeid premieres!

De jobber grundig på mange områder, og er god inspirasjon for oss i skolebibliotekene rundt om i fylket! Akkurat nå pågår Lukter det framtid i skolebibliotekene, og det blir spennende å oppsummere når de har vært hos alle.

Betasuppe er akkurat avsluttet, og mange skolebibliotekarer har blitt tryggere på å blogge, legge ut bilder osv.

Les mer på NBF bloggen http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2558

Den andre gode nyheten er at nå ligger det stoff om å finne informasjon og vurdere kilder på NDLA. Det er Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal som har skrevet dette stoffet.

http://ndla.no/nb/node/65673/menu1272

Statistikk i skolebibliotek

2010-12-14T14:14:00.012+01:00

NBF avdeling skole hadde styremøte på Dønski videregående skole den 29. november. Vi hadde invitert Tord Høivik fra JBI til å diskutere statistikk i skolebibliotek med oss. Han har samlet materialet sitt for økten her.

ABM-utviklings bibliotekoppgaver er som kjent overført til Nasjonalbiblioteket. Det er per i dag uklart hvordan Nasjonalbiblioteket vil arbeide med den lovpålagte skolebibliotekstatistikken, og om innholdet i statistikken vil bli det samme. Samtidig har ”Program for skolebibliotekutvikling» hatt statistikk som ett av sine programområder.

Vi er usikre på hva som skjer og har skjedd på området, og ble enige om at NBF avdeling skole må henvende seg til både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalbiblioteket for å få en avklaring.

Den åpne situasjonen må sees som en mulighet. Det har lenge vært bred enighet blant skolebibliotekarer om at skolebibliotekstatistikken bør være en del av skolestatistikken, for blant annet å i større grad ansvarliggjøre skoleleder. NBF avdeling skole må være en pådriver for å få en bedre skolebibliotekstatikk.

Tord definerer statistikk som den tallmessige siden av bibliotekarbeidet. Budsjettene våre er også en form for statistikk. Han fortalte oss at vi må se statistikk på bakgrunn av at kravet om målbare resultater, i forhold til kostnader, er kommet inn i offentlig sektor. Dermed får statistikk større og større betydning.

Staten ber i økende grad om dokumentasjon av offentlige virksomheter. Vi på vår side må kunne dokumentere, og argumentere ut fra dokumentasjonen. Tord understreket at dokumentasjon også handler om kvalitative undersøkelser. Utfordringen er å få dokumentert den faktiske aktiviteten.

Skolebibliotekene jobber allerede mye med statistikk. Foruten den årlige lovpålagte statistikken lager vi årsmeldinger, utlånsstatistikk, besøkstellinger, budsjetter og rapporter. Vi er gode på tall, men statistikk må bearbeides og tolkes for å ha verdi. Det har vi vært for dårlige på. Vi har ikke integrert statistikken i faglig og politisk argumentasjon. Det blir spesielt synlig fordi tallmaterialet i utgangspunktet er så bra.

Behovet for å bearbeide og tolke gjør at vi ikke uten videre kan sette statistikkarbeidet ut på anbud. Det er vi bibliotekarer, som fagfolk, som må bestemme hva som skal telles. Hvis vi skal samarbeide med profesjonelle, må vi ha bestillerkompetanse.

Vi skolebibliotekarer bør:

Se på hva vi kan gjøre for å skaffe oss mer kompetanse på statistikk. Kan NBF-stipendier i kursing være en mulighet?
Bruke kvalitetssikrede og sammenlignbare undersøkelser som forelegg når vi gjør egne undersøkelser, ikke prøve snekre dem sammen selv.
Legge resultatene våre ut på nettet, ikke sitte og holde på dem lokalt.

Bernt Lage Breivoll blir NBF avdeling skoles representant i Samstat (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk). Samstat er et interessenettverk av organisasjoner som ønsker å styrke bruken av praktisk statistikk i det norske bibliotekmiljøet. Jannicke Røgler er leder, og Tord Høivik fungerer som sekretær, nettredaktør og faglig rådgiver. Det praktiske arbeidet er åpent og uformelt, og foregår mest mulig på Samstat-bloggen.

Pisa - nye norske resultater idag kl 11.00

2010-12-07T10:56:00.004+01:00

Her kan du følge pressekonferansen direkte:

http://media01.smartcom.no/Microsite/dss_01.aspx?eventid=5686

HURRA, 15åringene våre leser bedre igjen :)

PISA undersøkelsen viser at vi er tilbake på OECD gjennomsnitt i lesing. Vi har klart å snu den negative trenden fra 2006, og har fått til økt lesekompetanse. Særlig gledelig er det at vi har løftet de svakeste leserne.

Det fremdeles et helt skoleår som skiller gutter og jenter i leseferdigheter, og det er en kjempeutfordring. Dette deler vi med resten av Europa.

Sverige har en nedadgående kurve på leseferdighetene, så vi har ihvertfall klart å gjøre noe annerledes enn dem. Finland ligge fremdeles langt foran.

Det ble takket fra talerstolen på pressekonferansen: lærere, rektorer, foreldre ... jeg ventet på det bittelille ordet: bibliotekarer, men det kom ikke. Vi er som lærere å regne :)

Mer fra seminar i Bergen

2010-12-02T14:15:00.013+01:00

Åsne Hestnes deltok torsdag 2. desember i Bergen på et seminar i regi av UiA - se forrige bloggpost om bakgrunn og program. Her fortsetter oppsummeringen fra seminaret torsdag 2. desember.

Jon Hoem fra Mediesenteret ved HiB var en interessant mann å høre på. Han pekte på mange muligheter og utfordringer som på mange vis kan gjøre en bibliotekar og lærer matt i blikket og mo i knærne, og man kan få følelsen av at man er altfor sent ute - iallefall om man tenker seg at man skal lage en nettressurs med apell til elevene.

I arbeidet med å utvikle denne "idesamlingen" som UiA nå er i gang med kan man tenke på

nettet som portal. Denne tankekgangen fungere dårlig
nettet som ressurs - kanskje bedre men
nettet fulle potensiale kommen best til uttrykk gjennom "arenatankegangen"

"Arenatankegang! betyr

vektlegging av produksjon fremfor konsum
at vi kan bygge videre på andres arbeid
noe som igjen handler om fri tilgang og fri (gjen)bruk
konstruktive grenser og metodikk

Dette krever imidlertid mye kunnskap om kildebruk og kildereferering, sitering osv!!
Jon Hoem er en av forfatterene bak boken tekst2null. Her er lenke knyttet til hans presentasjon: https://sites.google.com/site/jonsforedrag/home/2010/unges-nettbruk-og-informasjonskompetanse

Dagen ble avslutet med workshop der ideer skulle blomstre. Prosjektgruppens videre mål og arbeid vil presenteres på bloggen, så snart denne gruppen har fått etablert seg. Det må nå tas avgjørelser på om den nye nettressursens

målgruppe/målgrupper
verktøy
omfang
organisering
økonomi

Seminar om nettbasert idesamling i Bergen 2. des. 2010

2010-11-30T23:58:00.021+01:00

UiA har fått i oppdrag å iverksette deler av det statlige "Program for skolebibliotekutvikling" . Ett av oppdragene er å utvikle en nettbasert idesamling for informasjonskompetanse med progresjon fra 1, klasse til videregående. Seminardeltakerne var invitert for å bidra til videre diskusjon om hva UiA bør arbeide videre med, hvem som skal være målgrupper og hvordan dette skal arbeides videre med. Programmet innbefatter både foredrag og workshop og skal danne basis for en prosjektgruppes videre arbeid. Åsne Hestnes, Dønski vgs, Bærum) deltar i Bergen, men det er Siv Marit Ersdal (Drammen vgs) som overtar for henne i prosjektgruppen. Ettersom dette arbeidet er av stor interesse for NBF avdeling skole, legger jeg inn et referat fra seminarets første del her. Jeg vil presisere at det er ikke som NBF-representanter vi deltar, men som ressurspersoner for skolebibliotek.

Siri Ingvaldsen (prosjektkoordinator, UiA)gjorde på morgenen rede for bakgrunnen for seminaret og oppdraget UiA har fått fra Utdanningsdirektoratet.

Siri Kavli, UiA, Prosjektleder for Søk og skriv http://www.sokogskriv.no/

Kuhlthau, Carol Collier: Seeking meaning og Bean, John C : Engaging ideas er to sentrale bøker de bygger på. Søking og skriving er en tett sammenvevd prosess. En tekst er ikke ferdig en gang - den må arbeides med i flere omganger.

Bredt sammensatt faglig gruppe står bak nettstedet, og de har hatt mange ulike referansegrupper underveis. De savnet i utgangspunktet dypere it-kompetanse, dialog med nettutvikler, interaktivitet i sluttproduktet, treghet vedrørende ferdigstilling av nettstedet, for avhengige av nettutvikler, eierskap til designelement og sluttprodukt? En it-ekspert savnes stadig!

"Søk & skriv" inneholder tre fiktive studentblogger der de fiktive personene deler "sine" erfaringer i sitt arbeid ved universitetet - utfordringer og lure triks i søke- og skriveprosessen. Dette gjør verktøyet virkelighetsnært og moderne og viser hvordan disse fiktive studentene gjør seg nytte av selve verktøyet "Søk & skriv". De fiktive bloggene synligjør studentene som aktører i akademisk felleskap.

Kuhlthaus modell "The information Search Prosess" (se henvisning ovenfor) er utgangspunktet for søkeprosessen. Modellen bringer sammen studenten og bibliotekaren gjennom tiltakssoner.

Skriveprosessen er en sosial prosess. Når studenten skriver er han i dialog med andre studenter og tekster, veileder, bibliotekar osv

Statistikk fra juni 2010: Nettstedet har 100 brukere daglig, mest fra Bergen men blir også brukt ved BI og Diakonhjemmet i Oslo + mange andre utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet.

Nettstedet artikulerer taus kunnskap til eksplisitt kunnskap.

Status nå: 5 personer i 20 % stilling hver, bruker-evalueres høsten 2010, ekstern evaluering fra Danmark, får innspill fra fagmiljøet, videre ønske om mer interaktivitet, stadig videreutvikling og vedlikehold av nettstedet,

"Søk & skriv" er rettet mot både studenter og bibliotekarer. I utgangspunktet skulle det være et verktøy for nettstudenter, men har bredere nedslagsfelt nå.

Lise A. Henrichsen: Norske digitale læremidler om informasjonskompetanse

Viktig i denne fasen å få oversikt over hva som allerede finnes. Lise har lett etter eksisterende didaktiske (funksjonelle og semantiske) læremidler, ressurser som er lagt til rette for læring. Hun har sett etter konkrete spor som ekspilisitt målgruppe og ekspisitte mål (fra Kunnskapsløftet?), finnes det en lærerveiledning som presenterer fagsyn?, læringssyn og ny kunnskap med forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering.

Eksempler Henrichsen har sett på:

Biblioteksvar, Inn i jungelen, Råd og vink, Søk&skriv, Vigo, Trygg bruk, dubestemmer.no, ung.no, infojakten, Digital kompetanse (Buskerud), Søk lurt på---, nettvett.no, Let og lær (Bærum), St, Svithun videregående skole (wiki)

Hva overrasket Lise?

- store tekstmengder og lange lister på mange av nettstedene. Mediet er brukt som en bok som feks krever mye scrolling....

- Mye "ulven kommer!" og internettangst. Mange advarsler om farer og fallgruber.

- quiz på alle sider! Med ulikt formål....

- Liten grad av interaksjon, liten utnyttelse av web 2.0-teknologi

Norge mangler en nasjonal inngang ala Kolla Kallan (Sverige) - viktig ressurskilde for lærere spesielt. http://www.goinfo.dk/ er et godt dansk eksempel - et interaktivt verktøy for elevene, men siden er en betalingstjeneste.

Jon Hoem, Mediesenteret HiB: Kommunikasjonspraksis på nettet

Hoem har doktorgrad om ikt og læring. Han snakket om kommunikasjonsutviklingen: Hva kjennetegner nettbruken? Hvordan bruker de unge nettet? Hva endres? Hva kan komme til å skje?

Når man skal i gang med et nettsted har man minst to målgrupper: de interne (de som skal finansiere og drifte) og de eksterne dvs brukerne. Hvordan skal vi ha sammenfallende forståelsesrammer? De som skaper verktøyet har ett bilde av verden. Målet er at dette sammeenfaller med brukernes (individorientert). Gjennom datamaskinen kobles man til et fellesskap.

5 utviklingstrekk

individ (personlig, selvfremstilling, mobilitet)
kollektivisering (sosialt, felleskap, samarbeid)
deling i ulike avskygninger (lovlig eller ulovlig)
kommunikasjon i sanntid (i motsetning til webens "asynkrone natur"
indeksikalitet (det at vi fjerner oss fra skriftlig tekst og mer dreining mot videoklipp, bilder)

- alle påvirker forutsetningene for læring og relevansen av ulike kompetanser. Informasjonskompetanse kan derfor ikke bare handle om skriftlig tekst. Forutesetningen for kommunikasjon har endret seg dramatisk kun pga nettkommunikasjon. Brukere nå kan produsere innhold og kontrollere distribusjon og konsum. i dag snakker man i større grad om "kollektiv produksjon" og "kollektivt konsum" jfr Wikipedia. i dag vanskelig å gjøre store strategiske valg fordi brukermedvirkning gjør alt mindre forutsigbart.

Kommunikasjonsformer på nett

sentraliserte - en org. som avsender, den enkelte som mottager (eks det tradisjonelle NRK)
personlige - en org. som tilrettelegger den enkelte som produsent (eks blogg)
kollektive - en org. som koordinator, den enkelte som medskaper (eks Wikipedia)

Vi må kjenne målgruppene

hvordan mediebruken er generelt
internettbruk spesielt
eksisterende kompetanse

Undersøkelen "Ungar & medier 2010" (Sverige) viser at over 60 % av 12-16åringer tv på rommet. 40 % i samme alder har datamaskin på rommet. Tallene for Norge er trolig høyere.

72% av guttene bruker over mye tid på spill. Jenter bruker pcene mer til blogger, chatting osv - altså saker og kommunikasjon.

Undersøkelsen vise rogså at 12-16åringer 22 % bruker mobilsen 5 timer daglig. (hører musikk, ser film, osv) Dette må prosjektgruppen til UiA også merke seg - kanskje ta hensyn til?!

TV-bruk er fremdeles høyt. Kan vi utnytte det?

Halvparten av alle barn sier at det er lettere å være seg selv på nettet enn i det virkelige liv. jfr http://www.eukidsonline.net/ - dette er superinteressant! Kanskje man ikke skal stenge fullstendig for anonymitet?

Oppsummering: det finnes mange forskjellige brukerroller, nettbruk er i stadig omforming - dette er en utvikling som nettopp har begynt!

Seminaret fortsetter med work-shop. Oppsummering derfra komme senere.

Vurderingsskjema for informasjonsskompetanse i vgs

2010-11-19T14:09:00.004+01:00

Albertine AAberge ved Sogndal VGS har utarbeidet et vurderingsskjema for informasjonskompetanse! Dette er et nyttig verktøy når vi skal dokumentere at elevene faktisk har økt sin kunnskap på dette viktige område.

Hun ønsker at mange er med og kommenterer på dette, og hun har lagt ut et google doc :

https://docs.google.com/document/d/1Zfdwcx8r-0kBhcLsHu1SOEECFSEsBHgCGyWBcftYvzc/edit?hl=en#

Du kan også delt i debatten via Del & Bruk, gruppa for informasjonsskompetanse:

http://delogbruk.ning.com/group/informasjonskompetanse?xg_source=activity

Lukter det framtid - Besøk på Lier vgs

2010-11-15T13:25:00.000+01:00

Intervju med avdelingsbibliotekar ved Lier vgs skolebibliotek from buskfyb on Vimeo.

Politikerne reddet ungdomskolebibliotekene i Bærum!

2010-11-15T10:24:00.003+01:00

Demonstrasjonen er avblåst! Det ble ikke behov for den.

Det har vært stor aktivitet på facebook, og som vi har skrevet om her har flere uttalt seg til avisen.

Denne saken har skapt debatt om viktigheten av gode og bemannede skolebibliotek på ungdomskolene.

Som Anders Ericson sier i en kommentar på Facebook:

" Det er samtidig blitt så mye fokus på verdien av skolebibliotekarer at kommuner som ikke har det, begynner å føle seg utafor!"

Vi sakser fra Budstikka:

Lettelsens sukk

Audun Vindøy (V), som også er medlem av sektorutvalg barn og unge, trekker et lettelsens sukk over at bibliotekarene blir.

- Dette har vært en prioritert sak fra Venstres side, og vi er glade for at vi har fått det til. Om bibliotekarene forsvant ville skolebibliotekene har mistet en sentral funksjon. For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene, poengterer han.

Bibliotekarstilligene i Bærumsskolen beholdes?

2010-11-14T00:39:00.003+01:00

Budstikka.no melder om at det er bred politisk enighet om at ungdomsskolene i Bærum bør beholde bibliotekarstillingene. Venstrepolitiker sier følgende: "For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene".

http://www.budstikka.no/nyheter/bibliotekarene-reddet-1.5802400

Saken behandlers i sektorutvalget 16. nov.

FAU i Bærum protesterer mot skolebibliotekkutt

2010-11-10T09:46:00.003+01:00

Bærums-foreldre ga tirsdag 9. nov 2010 uttrykk for sitt syn på de foreslåtte kuttene på skolesektoren overfor politikere og kommuneadministrasjon. Det er i følge Budstikka det foreslåtte kuttet i ungdomskolebibliotekene som vekker mest harme:

http://www.budstikka.no/nyheter/skolekutt-vekker-foreldreharme-1.5791552

Sektorutvalget skal legge frem endringsforslag til budsjettet 16. november. Kl 17.00 samme dag er det planlagt en demonstrasjon i Sandvika for å markere motstanden mot nettopp forslaget til å kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolen.

Se tidligere blogginnlegg for mer informasjon om saken.

Leserinnlegg i Budstikka 9. november

2010-11-09T18:50:00.003+01:00

Tidligere blogginnlegg har orientert om bred mobilisering i Bærum for at politikerne ikke skal kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolene. Budstikka (lokalavis for Asker og Bærum) publiserte i dag 9. november to leserbrev fra henholdsvis leder av NBF Avdeling Skole Randi Lundvall og av sekretæren Åsne Hestnes. Leserinnleggene fikk sentral plassering på side 2 og 3 i avisen. 16. november blir det demonstrasjon i Sandvika sentrum for å vise politikerne at mange kjemper for skolebibliotekene i ungdomsskolen.

Her er innleggene:

Leserbrev 1:

Kan Bærums skoleelever drive sine skolebibliotek?

Bærum kommune må skjære ned på utgiftene i årene fremover. I den forbindelse har Rådmannen foreslått å fjerne stillingene som skolebibliotekar i ungdomsskolen fra skoleåret 2011. I 2012 ser det ut til at man vil gjøre en vurdering av stillingene i barneskolen. Begrunnelsen for dette forslaget er at det ikke er lovpålagt for kommuner å ha skolebibliotek. I følge Opplæringsloven skal elevene imidlertid ha tilgang til bibliotek. Når bibliotekene i ungdomsskolen ikke lengre er funksjonelle, vil man erfare at trykket på Bærums kommunale bibliotek vil øke kraftig. Kan Bærum bibliotek klare å serve ungdomsskolene?

I Budstikka 21.10 blir kommunalsjef Øyvind Wee sitert på en slik måte at man bare kan undre seg over hvilken kompetanse han har for å uttale seg om skolebibliotek.

En bibliotekar har 3 års høgskoleutdannelse. Å foreslå at biblioteket kan opprettholde sin funksjon ved hjelp av elever og lærere noen timer i uka er nærmest en fornærmelse mot profesjonen. Det er tydelig at man her ser på biblioteket som et rom med bøker, nærmest et lager, i stedet for en pedagogisk læringsarena.

Skolebibliotekene i Bærum har siden 70-tallet vært et flaggskip for kommunen. Så sent som i 2007 ble det gjort et politisk vedtak om en tiltaksplan, Formål for bibliotek- og informasjonskompetanse i Bærumsskolen, som var initiert og laget av skolebibliotekarene og tar for seg skoleløpet 1 – 10 sett i forhold til Kunnskapsløftet. Tiltaksplanen og skolebibliotekene har til nå vært modell for resten av landet. Via prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementets Program for skolebibliotekutvikling satses det på skolebibliotek som læringsressurs i Norge, mens Bærum kan se ut til å være i gang med å redusere sine godt utviklede bibliotek gjennom snart 40 år til boklagre. Er det en utvikling vi ønsker for våre skoleelever?

Randi Lundvall, Leder i Norsk Bibliotekforening avdeling skole

Leserbrev 2:

Tenk offensivt!

Politikerne skal snart ta stilling til mange kutt i Bærum kommune. Ett av de forslagene er å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Kommunalsjef Øyvind Wee viser i Budstikka.no (21.10.10) til at det er nødvendig å kutte i ikke lovpålagte oppgaver, og bibliotekarstillinger i grunnskolen hører inn under denne kategorien.

Med 9 års erfaring fra et grunnskolebibliotek i Bærum og nå i mitt 3. år i videregående skole i samme kommune, har jeg god bakgrunn for å si noe om konsekvensene av et slikt kutt. Å kutte i ikke lovpålagte oppgaver kan synes som en opplagt politisk grep. Dette er en oppfordring til kommunens politikere om mot til å tenke anderledes.

Når Wee sier at han regner med «rimelig grei drift» ved hjelp av elever og at en lærer kan få noen timer til å ha ansvar for biblioteket, vitner dette om manglende kunnskap om bibliotekarprofesjonen og hva er moderne skolebibliotek er. Et skolebibliotek er ikke et rom, det er en arbeidsmetode.

Siden 70-tallet har Bærum vært en modellkommune for skolebiblioteksektoren fordi det ble satset på fagutdannede bibliotekarer ved alle grunnskolebibliotekene. Skolebibliotekene gjennom mange år hatt en jevn standard godt støttet av funksjoner som Skoletjenesten ved Bærum bibliotek og en koordinator med Pedagogisk senter. Begge disse funksjonene er nå borte, og forvitringen av skolebiblioteksektoren i Bærum forverres ytterligere om politikerne velger å kutte bibliotekarstillinger i ungdomsskolen også.

Snu på det: tenk offensivt og ambisiøst! Dagens skole trenger aktører og virkemidler som fremmer engasjement, nysgjerrighet og motivasjon. Et skolebibliotek uten personalressurs er et boklager som man med vekslende hell kan holde mer eller mindre orden i.

Behold bibliotekarstillingene slik at ungdomskolene fortsatt kan

bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing skriving og digitale ferdigheter
utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjons gjenfinning.
ha personale med spisskompetanse på litteratur som forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling
utnytte det potensialet som skolebiblioteket representerer som sosialpedagogisk arena

I videregående skole skal vi videreutvikle elevenes ferdigheter i informasjonskompetanse og holde oppe trykket på lesing som vi forutsetter ligger i grunnskolen, Vi skal legge grunnen for bruk av bibliotek i senere utdanningsinstitusjoner. Denne kontinuiteten i skoleløpet brytes om det foreslåtte kuttet vedtas.

I Bærums ungdomsskoler er det mange gode skolebibliotek. Lovverket sier at alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek. Skolene i dagens kunnskapssamfunn er bedre tjent med bemannede skolebibliotek der elevene er.

Åsne Hestnes, Bibliotekleder Dønski videregående skole/Sekretær i Norsk bibliotekforening Avdeling Skole

NBF mobiliserer for at ungdomskolene i Bærum beholder bibliotekarene

2010-11-05T11:21:00.002+01:00

NBF mobiliserer bredt i kampen for å beholde skolebibliotekarene i ungdomsskolene i Bærum. Det sendes bla brev til politikerne, og det er levert leserbrev til Budstikka. Les mer: http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2486

Skolebibliotekene på ungdomsskolene i Bærum skal avvikles!

2010-10-22T09:23:00.003+02:00

Til kamp for skolebibliotekene

Ordningen med skolebibliotekarer på alle ungdomsskolene i Bærum avvikles. Nå ruster elevene seg til kamp for å beholde bibliotekarene.

les mer her:
http://www.budstikka.no/nyheter/til-kamp-for-skolebibliotekene-1.5736007

Rådmannens forslag skal opp til politisk behandling 8.12, og dessverre er dette bare første steg, i sin kamp for å spare store summer kommer de til å se på barneskolene neste år.

Så her gjelder det å kjempe!

Nordahl Grieg VGS i Bergen

2010-09-29T11:41:00.008+02:00

Skolebiblioteket heter Veien fram! De fleste rommene på skolen har fått navn fra Nordahl Griegs liv. Alt er nytt, åpent og vakkert. Det blir spennende å følge utviklingen både på skolen og skolebiblioteket.

Lykke til Sigrid!

http://www.flickr.com/photos/38181157@N04/sets/72157625058565518/with/5035921370/

Joyce Valenzas Manifesto

2010-09-21T21:51:00.003+02:00

På ENSILs mail-liste pågår det nå en interessant diskusjon om hva det er å være skolebibliotekar i det 21. århundre. Den tar utgangspunkt i Joyce Valenzas Manifesto for 21st Century School Librarians. Diskusjonen rundt manifestet er også interessant for oss i Norge. Ta en titt! Hva syns du?
http://www.voya.com/2010/09/15/tag-team-tech-october-2010/

Spennende prosjekt på gang i Buskerud

2010-09-17T10:05:00.003+02:00

Dette brevet er sendt ut til alle rektorer og skolebibliotekarer på de videregående skolene i Buskerud.

Lukter det framtid - fylkesbibliotekets prosjekt mot skolebibliotekene

Fylkesbiblioteket i Buskerud, som er ett av de mest utviklingsorienterte i landet, har siste året gjennomført prosjektet "Lukter det framtid" mot bibliotekene i kommunene i Buskerud. Prosjektet har kartlagt folkebibliotekenes beredskap overfor kunnskapssamfunnets utfordringer, både bibliotekfaglig og som del av kommunal strategi. Nå tilbyr de også et tilsvarende prosjekttilpasset skolebibliotekene. De ønsker å besøke skolebibliotekene, og registrere synspunktene til rektor og bibliotekar(er). Om ønskelig vil fylkesbiblioteketgi råd om tiltak som kan bidra til utviklingen av skolebiblioteket som læringsarena.

Fylkesutdanningssjefen er positiv til å benytte fylkets ressursmiljø for å utvikle kvaliteten i skolebibliotekene, og viser til målene i handlingsplan for skolebibliotek:

1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid

2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller

3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse

4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr.Buskeruds fylkeskommunes strategigplan IKT 2010- 2014

5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente

Se informasjon om "Lukter det framtid" her:http://lukterdetframtid.org/

Fylkesbiblioteket vil i løpet av september ta kontakt med hver enkelt skole for å avtale tidspunkt og ramme for besøket. Lykke til med arbeidet!

Kontaktpersoner er Trond Minken, fylkesbiblioteksjef og Birgithe Schumann-Olsen, leder av Fagforum for skolebibliotekarene

Herlig svensk presentasjon av kildekritikk

2010-06-14T22:23:00.002+02:00

Via twitter fikk jeg tips om denne flotte presentasjonen, laget av Kristina Alexanderson.

Her er mange tips å hente til høstens kurs i kildekritikk, og star wars figurere har en spesiell appell!

Källkritik Kungsbacka

View more presentations from Kristina Alexanderson.

INFOJAKTEN

2010-06-08T19:19:00.004+02:00

"INFOJAKTEN" LANSERT

I disse dager hvor det er mye snakk om eksamen, fusk, karakterer og kvalitet på studiene er biblioteket ved Høgskolen i Østfold opptatt av informasjonkompetanse og forebygging av fusk og plagiering. Vi har latt oss inspirere av VIKO (www.ntnu.no/viko/), og har lenge savnet et tilsvarende verktøy til bruk i grunnskolen.

I dag, 8.juni, lanserte biblioteket ved Høgskolen i Østfold internettverktøyet ”Infojakten”, en gratisressurs for alle norske barn i lesedyktig grunnskolealder, lærerstudenter, lærere og alle andre voksne som er opptatt av å hjelpe barn med å navigere i jungelen av informasjonsamfunnet.

Verktøyet ligger gratis tilgjengelig på adressen http://www.infojakten.hiof.no, og kan trygt brukes av barn på egen hånd, eller med enkel veiledning fra voksne. Her lærer barna hva et bibliotek er og hvordan det kan brukes, hvordan de kan finne informasjon de trenger både fra bøker og internett, de lærer grunnleggende nettvett, kildekritikk og opphavsrett.

Verktøyet gir en innføring i ferdigheter alle norske barn har krav på å lære i grunnskolen i følge Kunnskapsløftet, på en enkel, lettfattelig og morsom måte. Verktøyet er utarbeidet av to bibliotekarer, en grunnskolelærer og to IT-studenter, nettopp med tanke på å kvalitetssikre innholdet slik at foreldre og lærere kan være trygge på at dette er en trygg og fornuftig bruk av barnas tid.

Hilsen HiØ - Biblioteket

Heidi Bodal og Torunn Skofsrud Boger

Hvem var det som fikk midler i år?

2010-05-12T13:28:00.002+02:00

Nå ligger oversikten på sidene til Universitetet i Agder

http://www.skolebibliotek.uia.no/andre-saker/program-for-skolebibliotekutvikling-prosjektmidler-tildelt-skoleaaret-2010-2011

Vi gratulerer alle skolene som har fått midler! Og vi gleder oss til å høre hvordan det går.

Virkeplan 2010-2011

2010-05-05T09:24:00.003+02:00

I tidlligere blogginnlegg er det lagt ut referat fra NBF avdeling skoles årsmøte på Hamar 16. mars 2010. På dette møtet ble det vedtatt ny virkeplan, og denne presenteres her:

Formål og virkeplan for NBF avdeling skole 2010 (vedtatt 16.03.2010)

Formål

NBF avdeling skole skal:
- arbeide for at skolebiblioteket får en sentral plass i skolens virksomhet ved å synliggjøre det som en arena for læring, kunst- og kulturformidling
- arbeide for at alle grunn- og videregående skoler har et likeverdig bibliotektilbud i henhold til lovverket.
- arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek
- være en sentral støttespiller for NBF i saker som angår skolebibliotek

Virkeplan 2010-2011

* Faglig engasjement
Gjennom artikler, blogginnlegg og direkte henvendelser skal NBF avdeling skole spesielt fokusere på
- nødvendigheten av å øke stillings- og tidsressursen i barne- og ungdomsskolen
- behovet for fylkeskommunale koordinatorer for bibliotekene i videregående skole
- Nasjonalt leseår slik at dette også er et anliggende for skolen
- Bibliotekmeldingen
- Utviklingsprogram for skolebibliotek
- aktuelle saker og henvendelser

* Medlemskontakt og profilering
NBF avdeling skole skal
- holde medlemsmøter i forbindelse med faglige møter
- videreutvikle samarbeid med fagforumene i vgs.
- videreutvikle hjemmesiden og skolebibliotekbloggen
- samarbeide med NBFs hovedstyre, SiN (Skolebibliotekarforeningen i Norge), Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet og andre aktuelle instanser

* Internasjonalt engasjement
IFLA - seksjon for skolebibliotek. Deltakelse og lederverv i IFLA – seksjon for skolebibliotek. Dette inkluderer kontakt med ENSIL og IASL

internasjonalt syn

2010-04-30T14:22:00.001+02:00

Internasjonale konferanser om skolebibliotek

2010-04-28T16:28:00.006+02:00

Er du interessert i hva som foregår internasjonalt?
Etter sommerferien finnes det flere sjanser til å oppdatere seg, men de fleste tilbudene koster.
Først og fremst er det den store IFLA konferansen i Gøteborg 10-15. aug. Section for School Libraries and Resource Centers har denne gang et seminar om samarbeid sammen med Section for Libraries for Children and Young Adults. Under konferansen er det lagt opp til besøk på bibliotek, bl.a. skolebibliotek. Sjekk program og andre detaljer her http://www.ifla.org/en/ifla76

IFLA konferansene er kjent for å både pre- og post konferanser i tilknytning til hovedkonferansen. Disse kan man delta på uavhengig av hovedkonferansen. Den svenske skolebibliotekforeningen Skolbibliotek Väst arrangerer en 1 dags prekonferanse i Gøteborg mandag 9.aug. Se her http://www.skolbibliotek.se/preconf2010.htm
En rekke kjente internasjonale størrelser på området vårt kommer, bl.a. Ross Todd, som noen husker fra Skolebibliotekkonferansen på Olavsgaard for et par år siden.
Videre holdes det en postkonferanse i Amsterdam 16.-17. aug, se http://www.debibliotheken.nl/home/NLSatelliteIFLA2010
Den er både for skolebibliotek og bibliotek for barn og unge og holdes på det nye, flotte folkebiblioteket i Amsterdam.

Karmøy pedagogiske senter har annonsert nytt internasjonalt kurs for bl.a . skolebibliotekarer i London 5.-11. sept. Man kan få økonomisk støtte gjennom Comenius for å delta på dette. Se http://www.karmoyped.no/index1.htm Tidligere har det vært holdt egne kurs for skolebibliotek, bl.a. i Irland. Høstens kurs har en større målgruppe som f.eks. sport og skole.

Konferansespråket på alle disse er engelsk. God tur!

Biblioteket på Hamar katedralskole

2010-04-28T13:38:00.010+02:00

Under Bibliotekmøtet på Hamar fikk flere av styremedlemmene i NBF avdeling skole anledning til å besøke biblioteket på Hamar katedralskole. 3 skoler ble for ca 2 år siden slått sammen til en skole, og de har virkelig fått et stort og lekkert bibliotek de kan være stolte av. Bare se på bildene her!

Bilder: Åsne Hestnes

Referater fra årsmøte og medlemsmøte NBF avdeling skole

2010-04-28T13:07:00.008+02:00

Referat fra årsmøte i NBF avdeling skole
HAMAR 16. 03. 2010 KL. 10.00-11.30

(Bilde: Biblioteket Hamar katedralskole)

SAKSLISTE:

1. Innkalling og saksliste godkjent
2. Frøydis Toland ble valgt til møteleder og Åsne Hestnes referent
3. Årsmelding. Åsne Hestnes leste årsmeldingen. Denne ble godkjent.
4. Regnskap. Aud Tåga gikk gjennom regnskapet. Revisjonsberetning delt ut. Regnskap og revisjonsberetning ble godkjent
5. Virkeplan 2010-2011. Åsne Hestnes leste opp forslaget. Dette ble godkjent med en liten endring under punkt 3 under formål: NBF avdeling Skole skal … ”arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek”.
6. Budsjett 2010-2011. Aud Tåga gikk gjennom budsjettet. Hun påpekte at det er viktig å ha penger på bok ved årets begynnelse fordi aktivitetstilskudd og grunntilskudd kommer sent på våren. Mange viktige møter og konferanser avholdes før tilskuddene er tildelt, og vi må være i stand til å dekke utgifter til disse.
7. Valg. Siri Sjursen representerte valgkomiteen. Delte ut forslaget. Forslaget vedtatt. Styret fikk følgende sammensetning:
- Randi Lundvall, leder. (Løkeberg skole, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Åsne Hestnes, (Dønski vgs, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Aud Tåga, (Troms fylkeskommune) - gjenvalgt
- Siv Marit Ersdal, (Drammen vgs, Buskerud) - gjenvalgt
- Frøydis Totland, (Alta vgg, Finnmark) - gjenvalgt
- Ole Peder Moy, (grunnskole, Arendal) – ikke på valg
- Bernt Lage Breivoll (skolebibliotekkoordinator, Hordaland fylkesbibliotek) – NY
- Revisorer. Årsmøtet gir styret fullmakt til å kontakte revisorene for å høre om de kan fortsette.
- Valgkomite. Siri Sjursen fortsetter og finner med styrets hjelp en til som kan være i valgkomiteen for 2010.

Medlemsmøte Norsk bibliotekforening avdeling skole 2010
Hamar 16.3.2010

Medlemsmøtet ble holdt direkte etter årsmøtet ble avsluttet. 11 deltakere.
Møteleder: Frøydis Totland

Saksliste

1. Arbeid med skolebiblioteksplaner v/Aud Tåga

- Troms fylke var først ute med å lage en skolebibliotekplan for de 13- årige skoleløpet. Derfor har mange brukt den som mønster for eget planarbeid.
- startet med å invitere folk fra alle nivå
- samarbeid mellom Troms fylkeskommune, Statens utd.kontor (Nå: Fylkesmannen i Troms, utdanningsavdeling), og utdanningsetaten i Troms fylke. Alle instanser var nært lokalisert, en stor fordel. Hver av de tre institusjonene hadde en person hver representert i arbeidsgruppa.
- Planen ble presentert på en konferanse
- Politisk vedtatt i Troms fylkeskommune
- Hvordan får man planen implementert? Det var utfordringen! Det er vanskeligere å få til når det ble to-nivå kommuner (og ikke tre).
- Laget videre ”Strategiplan for bibliotek i videregående skole” (tospråklig). Også den politisk vedtatt. Yngre politikere snakket varmt om viktigheten av denne planen. Her ble det foreslått koordinator for skolebibliotekarene, men det har det til nå ikke vært penger til.
- Planen fremholder viktigheten av at skolebibliotekaren er organisert på skolen under pedagogisk ledelse.
- Viktig tiltak i strategiplanen nå: pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene samt fokus på hvordan rektor, lærere og bibliotekarer kan opparbeide større bevissthet om hvordan pedagogisk integrering av skolebibliotek kan bidra til skolebibliotekets merverdi på den enkelte skole.

2. Hvordan kan NBF avdeling skole bidra til at ressurser som Britannica School Edition (Bolse), A-tekst og lignende kan innlemmes i NDLA?

På bakgrunn av forespørsel fra Siri Sjursen, Hordaland fylkesbibliotek, henvendte sekretær Åsne Hestnes seg til Øivind Høines (Leder av NDLA) om følgende:
fellesavtaler som gir elevene i vgs gratis tilgang på A-tekst og Britannica School Edition. Dette er ressurser som koster penger. Likevel er det reist spørsmål om NDLA på en eller annen måte kan inkludere disse - og eventuelt tilsvarende læringsressurser - på sine nettsider. Både A-tekst og Britannica an viktige ressurser for elever i videregående skole.

Lederen av NDLA Øivind Høines svarte blant annet at det er en god tanke å samarbeide om slike innkjøp, og da gjerne et samarbeid mellom alle landets fylkeskommuner. NDLA har avgrensninger i sitt mandat som gjør at det er problematisk mht til å få til en avtale som bygger på dagens lisensieringsmodell for Britannica og A-tekst.Han mener at fylkeskommunene kan samarbeide rundt innkjøp av lukkede digitale ressurser, men det må være utenfor NDLA. Hvis det er ønskelig å forsøke å forhandle frem åpne lisenser med disse (og andre aktører) vil NDLA svært gjerne bidra for å få dette i stand., men ansvaret må altså ligge hos andre.

Medlemsmøtet konkluderte med at NBF avdeling skole bør henvende seg direkte til både ABM-utvikling, Utdanningsdirektoratet og NDLA og påpeke behovet for at nasjonale instanser kan ivareta skolenes interesser i slike saker som felles lisensavtaler.
Det er viktig å påpeke at mangel på koordinerende og ansvarlig ledd på alle nivå - kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt – ikke må være et hinder for nødvendig ressurser tilgjengelig for elevene i den videregående skolen. Slik situasjonen er i dag, er det ingen som deifnerer slike spørsmål som en del av sitt ansvarområde.

Referent: Åsne Hestnes, Hamar, 28.04.2010

Skolebibliotekets plass i fremtidig nasjonal bibliotekplan

2010-04-27T13:00:00.003+02:00

Bror v. Krogh, bibliotekar ved Kongsberg videregående skole og leder av fagforum, Buskerud, hadde mandag 26. april et innlegg på BibliotekNorge-lista der han oppfordrer kunnskapsminister, kulturminister og nasjonalbibliotekar til å sørge for at skolebibliotek får en plass i en fremtidig nasjonal bibliotekplan:

"Nasjonalbiblioteket kan etter alt å dømme få ansvar for en overordna bibliotekplan for Noregsveldet.
Modellen for planen kan med stor sannsynlighet bli tufta på svensk planarbeid for samme fagfelt.
Jeg vil henlede oppmerksomheten på
'Plan för utvidgat uppdrag inom biblioteksväsendet, Kungl. biblioteket, Sveriges nationalbibliotek', som er populær lesning for tida.
Kungliga biblioteket (KB)/Sveriges nationalbibliotek får som kjent ansvar for alt bibliotekvesen i Sverige - det er i hvert fall tanken bak planen.

For skolebibliotek ønsker planen / KB seg likevel klarere tale og tydeliggjøring:

'Ett förtydligande avseende KB:s uppdrag för skolbiblioteken vore emellertid önskvärt. Utvecklingsinsatser inom skolbiblioteksområdet kräver dessutom ytterligare resurser.' ( Kap 6, side 25, annet avsnitt)

Det er kloke ord. Det er klar tale. Her står det at for Sveriges skolebibliotek, der er'e mye uklart og heller ikke er'e avsatt ressurser til utvikling.

Jeg lærer gjerne av Söta Bror:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Kulturminister Anniken Huitfeldt, Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein:
Gå ikke i den fella at dere suverent glemmer de fylkeskommunale og kommunale skolebibliotekene i Norge.
Ikke glem skolebibliotekene i planleggingsfasen.
Gå ikke som hermegåsa slavisk i andres fotspor.
Den dagen Norge legger fram en Plan för utvidgat uppdrag inom biblioteksväsendet må skolebibliotek i Norge være utreda og definert og gitt fornuftige ressurser for utvikling.
Skolebibliotekene er etter norsk lovgivning bibliotek for alle som går det
13- årige lovpålagte skoleløpet i Norge. Og det er mange!

Skolebibliotek må løftes i en framtidig helhetlig plan for norsk bibliotekvesen".

NBF avdeling skole mener dette er klar og klok tale og har fått Brors tillatelse til å publisere innlegget her på denne bloggen også.

Elevenes "kunnskapsarbeid" i skolebiblioteket

2010-04-13T09:02:00.006+02:00

Den Nationella Skolbiblioteksgruppen har kartlagt hva som finnes beskrevet og forsket på i Sverige innen viktige områder for skolebibliotek. De har sett på "elevernas skolarbete som det visar seg i skolbliblioteket"

De har hatt et par hovedspørsmål:

Hvordan samarbeider / samarbeider ikke lærere og skolebibliotekarer? Er det forskjell mellom fagmiljøene?
Hvordan er de forskjellige "kunnskapsområden" representert i skolebiblioteket?
Hva lærer den blivende lærer om skolebiblioteket, og "hur det framtreder" i skolens pedagogiske arbeid?
Hva lærer blivende skoleledere / rektorer om skolebiblioteket?
Hva betyr "tillämpningen av kunnskapsbegrepp" i skolen og i skolebiblioteket?
(beklager knoting, men de svenske termene er mer presise noen steder)

Jenny Henning Ingmarsom er den som har gjennomført denne studien.

Vi i NBF - skole vil selvsagt lese og skrive mer om denne studien, og så kan vi jo ønske veldig sterkt å få gjort noe tilsvarende her i Norge!

Studien peker på at:

"Att söka, värdere och sammanställa information utgör en komplex samling förmågor, vars komplexitet inte minskar med antalet källor och medier som används.

Samtidigt med den tekniska utvecklingen har undervisningen gått från lärarstyrd kateterundervisning till ett elevcentrerat och undersökande arbetssätt, vilket förutsättar att eleverna använder många källor i sin informationssökning. Detta ställer nya krav på såväl elever och l¨rare som skolebibliotekarier. Därmed ökas behovet av välutrustade skolbibliotek samt informationskompetenta lärare och bibliotekarier."

Les hele rapporten her : http://www.skolbiblioteksgruppen.se/pdf/kunskapsoversikt.pdf

En god svensk blogg skriver om studien her: http://skolbibliotekarien.blogspot.com/2010/04/kunskapsarbete-i-skolbiblioteket.html

Nye teknologitrender i bibliotek

2010-03-18T08:58:00.009+01:00

Liveblogging fra ett av de faglige seminarene under Bibliotekmøtet på Hamar.

Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen

Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?

Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?

Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.

Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid

Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.

Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.

Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.

Debatt og spørsmål:

Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.

Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.

Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.

Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.

Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!

(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)

Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.

Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.

Takk til Astrid Flagstad for innsats!

2010-03-17T17:19:00.003+01:00

Fra talerstolen under innledningen til NBFs landsmøte på Hamar tirsdag 16. mars rettet avtroppende leder Anne Hustad en spesiell takk til Astrid Flagstad for hennes iherdige innsats som leder av kampanjen Skolebibliotekløftet. Astrid Flagstad er bibliotekar ved Stabekk barneskole i Bærum og har vært aktiv i BNF avdeling skole i en årrekke.

Det var vel fortjent at Astrids innsats i denne kampanjen ble løftet fram på denne måten. NBF avdelings skoles innsats med Randi Lundvall i spissen, ble også nevnt. Det er inspirerende for spesialgruppen å få en slik anerkjennelse.

Program for skolebibliotek - hva skjer?

2010-03-17T14:34:00.007+01:00

NBF avdeling skole var ansvarlig for ett av de faglige arrangementene under Bibliotekmøtet på Hamar. Blogginnlegget ble skrevet underveis. Tirsdag 16. mars var overskiften

Program for skolebibliotek - hva skjer?

Siri Ingvaldsen, faglig leder av programmet ved UiA, og Merete Hassel, Bodin vgs/nettredaktør for programmet var invitert til å redegjøre for dette.

Siri Ingvaldsen:

Programmet over 4 år fra 2009 og satsingen handler om tiltak i grunnskolen. Oppdraget gitt fra Utdanningsdirektoratet og UiA skal fungere som ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse

Proraemmet omfatter 5 områder.
Direktoratet har ansvar for to områder: kartlegging samt lovverket.
UiA har ansvar for
- styrke leseferdigheter
- kompetanseutvikling
- idesamling om informasjonskompetanse

Ang. leseferdigheter
- UiA skal gjennom programmet bidra til å utvikle skolebiblioteket som pedagogisk ressurs i skolen. Mange utviklingsprosjekt på gang. Søknadsfristen for prosjektmidler i år er nettopp gått ut. UiA holder kurs for skolene som er prosjektskoler. I tillegg bygges UiAs utdanningstilbud ut.

Resultatmål for programmet innen 2013

- 50 % av skolebiblansvarlige skal ha biblfraglig kompetanse
- øke antall skoler som bruker skolebibl i undervisninge og som har forankret dette i planer
- skal være etablert modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringa.

http://www.skolebibliotek.uia.no/
- dette blir den nettsiden der all viktig info om programmet vil ligge. Merete Hassel er av redaktørene der.

Krav fra Udir til prosjektskolene:
- De som deltar i programmet skal utvikle skolebibl. slik at de bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.
- Skolebibl skal være læringsarena i alle fag
- Skolene skal få økt kompetase i bruk av skolebibliotek i undervisningen

Prosjektskolene skal få støtte og veiledning til å intergrere skolebiblioteket i leseopplæringa og i undervisningen i informasjonskomppetanse. Prosjektskolene får skolering og bevisstgjøres om hva skolebibliotek er, nødvendigheten av gode og integrerte planer, at skolebiblioteket er både et fysisk og et virituelt rom, rektor må være prosjektleder, handler om elektronisk utstyr mm.

I realiteten er folkebiblioteket skolebibliotek på små steder. UiA ønsker å finne fram til gode modeller der det er nødvendig.

Utfordringene fremover?

Modell for funksjonsnivå skolebibliotek
- skolebiblioteket som lagerlokale
- sporadisk bruk aav skolebibl
- skolebiblioteket som ledd i strukturert planlegging
- skolebiblioteket som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid.

Og det er på det siste nivået det er et mål være!
SB i ped.utviklingsarbeid betyr
- sterk støtte fra ledelsen
- integrert i alle læreplaner på systemnivå, i strategiplan for læring og utvikling
- skolebibliotekaren skal være en del av det pedagiske personalet
-det skal ikke være opp til den enkelte lærer hvorvidt skolebiblioteket skal brukes

Innspill fra Monica Deilok (Bibliotekarforbundet):
Har UiA noen tanker om hvor stor stillingsressurs som skal til for å nå disse målene? Tove Pemmer Sæthre påpekte at Utdanningsdirektoratet selv jobber med å styrke skolebiblioteket i lovverket og mente at dette spørsmålet må stilles når de legger frem noe.

Programmet har som mål å fokusere på Skolebiblioteks "merverdi" for skolene:
- prosjektene må planlegges slik at skolebibliotekene representerer en merverdi for skolene
- direkte nytte for undervisningen

Prosjektsøkander 2010:
Ca 120 søknader i år. Geografisk spredning og ulike skoletyper tilstrebes i tildelingen.
Utfordring
- evaluering av prosjektene
- sørge for at prosjektene medfører varige endringer
10. mai skal årets tildeling være klar.

Ang. kompetanseutvikling

- kurs for prosjektskolene
- studietilbudene Skolebibl.kunnskap 1, 2 (barne og ungdomslittertur) 3 (info kompetanse og leseutvikling- påbyggingsstidium) Alle deltid, nettbaserte og med samlinger.
Skal nå bygges ut til et bachelor-program. Er under planlegging.

Informasjonskompetanse og lesekompetanse - overlappende arbeidsområder. Informasjonskompetanse er et satsingsområde men må ses i sammenheng med leseopplæringen.

Ang. Idesamling om informasjonskompetanse

- dette arbeidet er som nevnt nettopp startet. Se tidligere blogginnlegg om seminar om informasjonkompetanse ved UiA 12. mars.

Merete Hassel
Merete hadde to oppdrag: gjøre rede for det nye studietilbudet for bibliotekarer ved Høgskolen i Bodø samt å si noe om arbeidet som en av nettredaktørene for http://www.skolebibliotek.uia.no

Utdanningsprogram HiB: Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte

Bakgrunn: så behov for pedagogisk kompetanse blant skolebibliotekarene i vgs. Nordlands fylkeskommune ingått avtale med HiB om et 10 studiepoengs kurs med fokus på veiledningspedagogikk,

Bakgrunn for studiet
- strategisk plan for sb i vgs i Nordland
- skolebiblioteket - morgendagens læringssenter 2005/2006
- ønske fra de biblansatte
- behov for refleksjon over egen praksis
- behov for kompetansegivende videreutdanning skreddersydd for biblansatte i vgs

Utdanningsavdelingen i fylket "kjøper" dette av HiB, Skolene betaler, reise og opphold selv.

1. samling er gjennomført. Avsluttes med en hjemmeeksamen i juni - den kan knyttes opp mot konkrete prosjekt på egen skole.

Min kommentar: Vi som kommer fra andre deler av landet kan virkelig misunne biblioteakrene i Nordland dette tilbudet og gir honnør til Merete som pådriver og Nordland fylkeskommune som på denne måten bidrar til et kompetanseløft for denne sektoren!

Merete Hassel: Om nettsidene ved UiA

http://www.skolebibliotek.uia.no . Merete skal være medredaktør sammen med Inger Berg Wilhelmsen. Skiller ikke mellom grunnskolen og vgs men ønsker å fokusere på hele skoleløpet.
- målgruppe: alle som er interessert i skolebibliotek på alle nivå
- nettsiden skal være kanal for Program for skolebibliotek

Under overskriften "skolebibliotekressurser" gis en foreløpig oversikt over utdanningsmuligheter, planer, ressurser for informasjonskompetanse og kildekritikk, publikasjoner, dokumenter og artikler, nettverk for skolebibliotek og læremidler

Merete gjorde rede for hva som er gjort til nå og vil gjerne ha innspill og tips.

Seminar om informasjonskompetanse ved Universitetet i Agder

2010-03-17T14:15:00.007+01:00

Åsne Hestnes, sekretær i NBF avdeling skole, var invitert til Universitetet i Agder fredag 12. mars sammen med 14 andre som på ulike måter har kompetanse og interesse for feltet informasjonskompetanse i skolen. UiA arbeider nå med å utvikle nettressurser som skal bidra til en progresjon i opplæringen fra 1. trinn til videregående skole. Dette møtet skulle være en arena for å diskutere hvordan UiA kan og bør jobbe videre med dette.
Birgitte Kleivset, UiA, blogget underveis, og Birgithe Schumann-Olsen gir også en fin redegjørelse i sin blogg.

Pedagogisk etterutdanning for skolebibliotekarer i Nordland fylkeskommune

2010-03-09T13:00:00.003+01:00

Vi har tidligere skrevet om etterutdanningstilbudet de har startet opp i Nordland. Kjempespennende og helt sikkert til inspirasjon for andre fylkeskommuner! Alle vi som ikke kan delta har en gyllen mulighet til å få innblikk i studiet gjennom bloggen til Kristin Berglid : Hyssssj

http://hysssj.wordpress.com/

Her skriver hun om pensum, samlinger og tanker hun får underveis. Det er et strålende eksempel på at sosiale medier kan øke verdien på det vi formidler. Det blir klarere for deg selv, andre kan komme med innspill, og en hel mengde mennesker kan lese og bli kloke. Det er vakkert!

Takk til Kristin som skriver og Merete som arrangerer :)

Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

2010-02-24T14:49:00.002+01:00

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:

Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

Birgithe Schumann-Olsen skriver til K. Halvorsen om skolebibliotek og frafall i vgs

2010-02-18T19:49:00.004+01:00

På NBF Buskerud kan vi lese:

Hvordan motivere elever til læring?

Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi skal forhindre frafall i videregående skole. Det er mange grunner til frafall, og det er derfor flere tiltak som må utredes, men ett tiltak er å øke elevenes motivering for læring. Mange ungdommer er selektive i forhold til hva de vil lære, de vil slett ikke lære alt mulig og helst bare det de føler de har nytte av "her og nå". Hvordan skal vi stimulere elevenes lærelyst, opplevelse av mestring og ikke minst opplevelsen av at det man lærer er nyttig og viktig?

Skolebiblioteket er en aktør i skolen, som i debattene ofte havner litt i skyggen av det som foregår i klasserommet. Men skolebiblioteket har en egenskap i forhold til å motivere for læring, som med fordel kunne styrkes. I følge Elisabeth Rafste (2001) har skolebiblioteket en dobbel funksjon: det er både en aktiv læringsarena elevene oppsøker for å gjøre lekser, finne informasjon til oppgaver og prosjekt og få hjelp og veiledning av en bibliotekar. I tillegg har det en sosial funksjon, som en arena hvor elever kan treffes på tvers av klasser, snakke om løst og fast eller bare "henge", og der man kan forholde seg fritt og uavhengig til informasjon og kulturuttrykk.

En slik dobbelt-funksjon er et viktig verktøy når man ønsker å skape et godt læringsmiljø. Både i grunnutdanning og høyere utdanning er man oppmerksomme på hvor viktig et godt læringsmiljø er. Et læringsmiljø er både fysisk, psykososialt og pedagogisk, og det skal fremme helse, trivsel og læring. Skolebibliotekets sosiale dimensjon er med på å fremme tilhøringhet. Både "ensomme svaler" og elever med større omgangskrets kan finne tilhørighet i biblioteket. Som sosialt rom og timeout-arena kan skolebiblioteket altså fremme det psykososiale læringsmiljet. Forutsetningen er at skolebiblioteket også har den andre funksjonen, som pedagogisk ressurs og verktøy i den pedagogiske virksomheten.

Skolebibliotekarene har en rolle som kunnskapsformidlere uten å være lærere. På flere videregående skoler i Buskerud har bibliotekarene i samarbeid med pedagogisk personal utviklet undervisningsopplegg i tilknytning til større oppgaver, prosjekt o.l. Et eksempel kan være InnsIKT-prosjeketet ved Drammen videregående, hvor skolebibliotekarene samarbeider med lærere i engelsk, norsk og spansk. Bibliotekarene underviser i informasjonkompetanse (søking, kildekritikk og kildehenvisninger), og denne kunnskapen settes inn i det enkelte fag. Erfaringen viser at elevene får større læringsutbytte når informasjonskompetanse formidles på denne måten, i tillegg til at de setter pris på å få inn andre fagpersoner.

Som en "fri aktør" kan skolebiblioteket holde arrangement i skjæringpunktet mellom læring og underholdning. For eksempel har skolebiblioteket på Sandvika vgs nettopp satt igang et forsøk med "Bråk i biblioteket". Første tema ut var "Just war? - Finnes det rettferdig krig?". To og to lærere utfordres til å ta en debatt, en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen og elever som er interessert kan komme å høre på og delta i ordskiftet. Her fristilles elever og lærere og kan opptre på likefot. Mange elever er engasjert i samfunnsspørsmål og debatt, her har de muligheten til å lytte eller delta. I tillegg fremmes det et fellesskap på tvers mellom lærere og elever, som baserer seg på interesse og engasjement.

Jeg oppfordrer skoleeiere og skoleledere til å ta tak i sine skolebibliotek og se hvordan de kan brukes aktivt til å skape gode læringsmiljø og motivere til læring.

Rafste, Elisabeth (2001). Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo, UniPub

Lærebokutlånet

2010-02-08T14:10:00.002+01:00

To gode artikler om dette kan leses i Bibliotekforum og i Utdanning. Dessverre fant jeg ikke artiklene digitalisert, så her kommer en kort oppsummering:

I Bibliotekforum 1 (2010) s. 22 har Åsne Hestnes skrevet på vegne av NBF skole: Lærebokutlånet i videregående skoler - bibliotekarens jobb?

Hun redegjør for forskjellige synspunkt som er kommet fram i debatten om dette, og at det er mange måter å løse dette på. Det tar enormt med tid og ressurser. Fraværet av en koordinator på fylkesnivå i mange fylker gjør nok sitt til at tilretteleggingen av dette er tilfeldig.

I Utdanning 2 (2010) skriver Ingebjørg Jensen : Skulebibliotekarane er blitt lossearbeidararar Her har hun intervjuet skolebibliotekarer i Hordaland, og hun tegner et kjent bilde. I Hordaland har de mange små stillinger, og når all tid går til lærebokutlån, blir det lite tid igjen til kjerneaktivitene. Oppgavene bibliotekarene er utdannet til må skyves til side:

"Introdusere dei nye elevane for biblioteket, hjelpe og rettleie i å søke og velje informasjon, lesestyrking, og hjelp til særemne." Siri Sjursen er prosjektleder for utvikling av tjenestene, og hun håper at ledelsen ser at de må gi flere stillinger til bibliotekene!

Kvifor vert ikkje bibliotekarer brukt meir til å finna fram gode læringsressursar!

2010-02-05T09:14:00.014+01:00

Jeg fikk dette spørsmålet fra Guttorm Hveem på Twitter mens jeg var på Kongsbergkonferansen. Og jeg må tilstå at jeg leste inn ordet digitalt i spørsmålet :)

Vi blir brukt til å finne fram gode læringsressurser, elevene bruker oss hele tiden til dette, og mange lærere også. Så jeg lurer litt på hva Guttorm Hveem mener, og det skal jeg spørre om.

Men jeg fablet litt over det jeg trodde var spørsmålet: Finn fram flere gode digitale læringsressurser. Mange av oss har laget lenkesamlinger, og strevd med å holde de oppdaterte og aktuelle. Det er et håpløst sysifossarbeid. Nå er det mange som legger inn lenker til gode ressurser i bibliotekskatalogen. Det er smart fordi elevene da finner både bøker og lenker når de søker etter f.eks. Peter Dass. Men søker de i bibliotekskatalogen?

Vi er så heldige å ha MM3 og med den er det mye greiere å redigere på websøket. Vi har lagt inn mulighet for å se på diigo lenkene våre. (Diigo er bokmerker på samme måte som delicious, sosiale og lette å samarbeide om) Det tenker jeg kan være en enklere måte å samle lenker på.

Og vi har også lagt opp til en RSS-strøm av bokmerkene til skolebibliotekets side på It's Learning. Og vi håper at dette kan være en måte å være med å finne fram gode digitale læringsressurser på.

Det finnes helt sikkert mange andre måter, jeg vil gjerne ha tips!

Skolebiblioteket i endring, hvor er vi om fem / ti år?

2010-02-01T10:37:00.003+01:00

En liten samtale utspant seg på e-post. Styremedlemmene i NBF skole filosoferte litt rundt skolebibliotek og bruken av det:

En skrev:

Synes ikke vi bruker fagbøker lenger og e-boken og lesebrett er rett rundt hjørne, - hvordan vil et skolebibliotek se ut om ti år?

En annen svarte:

Men uten å ha statistikk på det, henter jeg hver dag bøker fra

samlingen til elever som spør etter det. Tror det er fagbøkenes

innebygde struktur som oppleves som et godt verktøy. Når de holder

seg utelukkende til nettet, må de selv skape kunnskapsstrukturen. Det

klarer de flinke, mens de middelmådige og svake taper .... Med mindre

de altså erfarer de kan supplere med den trykte faglitteraruren.

Mange kommer og sier: Vi har funnet en del på nettet, men har dere bøker også?

Likevel:det er mange flotte bøker i hyllene som klart burde være mer i bruk....

Jeg hadde akkurat snakket med en lærer som hevdet at skolebiblioteket på hans skole ikke ble brukt! Det var flott, men ressursene brukte ikke elevene, kanskje de brukte lokalene...

Til dette får jeg svar:

Dersom bare skolebiblioteklokalene og ikke skolebibliotekressursene blei brukt kan det vel ha sammenheng med at skolebiblioteket har ressurser som ikke er relevante for elevens læring og - eller at elevene ikke har lært å bruke skolebibliotekresursene. Lærerne har ei viktig rolle når det gjelder å utvikle relevante samlinger og hjelpe til slike at elvene lærer å bruke samlingene.

Så må vi vel også tåle å ha fine biblioteklokaler som virker fristende på elevene slik at de kommer dit for å arbeide – kanskje leser de et tidsskrift, en tegneserie eller en avis når de først er innom.

Dette er en spennende debatt, og vi fortsetter den her på bloggen!

Svenskene har akkurat gitt ut et tidskrift Framtiden, det handler om framtidens skolebibliotek:

http://www.bibl.vgregion.se/upload/Kultur%20i%20väst/regionbibliotek/framsidan_special.pdf

Anbefalt lesning!

Årsmøte i NBF skole

2010-01-26T10:09:00.000+01:00

NBF avdeling skole holder årsmøte tirsdag 16.3 kl 10.30 på NBFs bibliotekmøte på Hamar.

Saker til Årsmøtet bes sendes innen 11.2 til undertegnede.

Etter Årsmøtet holdes et medlemsmøte. Velkommen!

Se forøvrig program for bibliotekmøtet

Vennlig hilsen

Randi Lundvall,

leder NBF avdeling skole

Brukermøte for mikromarc på Gardemoen

2010-01-21T15:08:00.002+01:00

Vi har valgt å ha stand her, her treffer vi skolebibliotekarer fra hele landet. I år er det lagt opp med godt rom for utstillerne, både plassering og tidsmessig. Randi og jeg er på plass, og vi har allerede fått pratet med mange. Det er bare å ta kontakt!

Nytt nettsted for skolebibliotek på UiA

2010-01-20T13:00:00.002+01:00

Videreformidler en mail som kom på biblioteksnorge idag :

Utdanningsdirektoratet har utpekt Universitetet i Agder til ressurssenter for skolebibliotek. Velkommen til nettstedet www.skolebibliotek.uia.no!

Nettstedet vil blant annet inneholde offentlige utredninger og dokumenter om skolebibliotek, planer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og informasjon om utdanningstilbud innen skolebibliotek og læremidler. Det vil også bringe aktuelt stoff om prosjekter, kurs og konferanser som gjelder pedagogisk bruk av bibliotek. I tillegg vil det til enhver tid gi oppdatert informasjon om det som skjer i Program for skolebibliotekutvikling. Særlig aktuelt nå er utlysing av prosjektmidler for grunnskolen 2010 - 2011. (med søknadsfrist 15. mars)

Universitetet i Agder overtok i 2008 ansvaret for skolebiblioteksidene på skolenettet.no. Artikler fra Skolenettet ble flyttet over til UiAs nettsted og organisert på nytt der. Samme år fikk universitetet ansvar for Program for skolebibliotekutvikling. Skolebiblioteknettstedet fikk dermed også en viktig oppgave som informasjonskanal for programmet.

I løpet av 2009 har vi arbeidet med å finne fram til en ny struktur for nettstedet, og vi har oppgradert artikler og lenker. Vi åpner nå skolebiblioteksidene på nytt i regi av UiA, og håper alle som er interessert i skolebibliotek legger nettstedet vårt inn på favoritter!

Siri Ingvaldsen

Faglig leder

Program for skolebibliotekutvikling

Institutt for nordisk og mediefag

Universitetet i Agder

Telefon: 38 14 20 16 / 907 89 828

Epost: siri.ingvaldsen@uia.no

Viktig artikkel om skolebibliotek i Dagsavisen idag!

2010-01-08T14:54:00.002+01:00

Under overskriften "Heldagsåpne skolebibliotek" skriver Eva Michalsen en veldig viktig artikkel om skolebibliotekene. http://www.dagsavisen.no/meninger/article461472.ece

EVA MICHAELSEN
HØYSKOLELEKTOR I NORSK, HØGSKOLEN I OSLO

«Vi må nå ut til de elevgruppene som ikke oppsøker litteratur av seg selv og som trenger en hjelpende hånd», sa Solhjell ved lanseringen. Dette er en sentral side ved norsk utjevningspolitikk på skoleområdet. Barn som vokser opp i lesende hjem, har et forsprang i forhold til barn som kommer fra hjem uten bøker i hyllene. Det er skolens oppgave å utjevne konsekvensene av slike forskjeller, og så langt det er mulig gi alle barn et godt grunnlag for å bli kyndige lesere.

Det er stor enighet i Norge og internasjonalt om at det er nødvendig å beherske ulike typer tekst for å forstå og kommunisere i et stadig mer komplisert samfunn. Målet med leseløftet som Leseåret 2010 markerer starten på, er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet. I dette arbeidet er bibliotekene sentrale aktører, både skole- og folkebibliotek.

En styrking av skolebiblioteket, med åpningstid hele skoledagen og ut over dette, med kompetent og engasjert personale, vil kunne bidra til å stimulere elever til fritidslesing og styrke elevenes leseferdigheter på en langt mer effektiv måte enn tilfellet er i landet som helhet i dag. Det vil være et viktig bidrag til å øke lesekompetansen for den voksne befolkningen i framtiden.

Godt leseår!

How College Students Seek Information in the Digital Age

2009-12-08T22:25:00.002+01:00

New Full Text Report: “Lessons Learned: How College Students Seek Information in the Digital Age”

From the Abstract:

A report of findings from 2,318 respondents to a survey carried out among college in six campuses distributed across the U.S. in the spring of 2009, as part of Project Information Literacy. Respondents, while curious in the beginning stages of research, employed a consistent and predictable research strategy for finding information, whether they were conducting course-related or everyday life research. Almost all of the respondents turned to the same set of tried and true information resources in the initial stages of research, regardless of their information goals. Almost all students used course readings and Google first for course-related research and Google and Wikipedia for everyday life research. Most students used library resources, especially scholarly databases for course-related research and far fewer, in comparison, used library services that required interacting with librarians. The findings suggest that students conceptualize research, especially tasks associated with seeking information, as a competency learned by rote, rather than as an opportunity to learn, develop, or expand upon an information-gathering strategy which leverages the wide range of resources available to them in the digital age.

http://www.resourceshelf.com/2009/12/02/new-full-text-report-“lessons-learned-how-college-students-seek-information-in-the-digital-age”/
Dette er interessant lesning. Skremmende kanskje sett med bibliotekarbriller, men vi får flere gode råd på slutten av rapporten.
Studenter har gode søkestrategier. De er effektive og leser pensum og fagstoff anbefalt av lærer, og søker deretter i google el.l.for å få en bred oversikt. Bibliotekarenes 7trinns informasjonsøkingsstige blir for omstendelig :)
Bøker blir uhensiktsmessige som informasjonskilder - de er antikvariske, du må slå opp i en indeks bakerst og det finnes ikke hyperkoblinger!
"Today's student are not lazy or unthinking. ..they looks at information sources, systems and services as to how well they meet his og her needs in terms of content, accessibility, and usefullnes."

Brukerundersøkelser i disse digitale tider

2009-11-02T14:58:00.003+01:00

Jeg fikk en spennende telefon idag, (med påfølgende mail):
Nannestad vgs planlegger å gjennomføre en undersøkelse om elevers og læreres bruk av skolebiblioteket vårt. Jeg er særlig på jakt etter ønsker og forventninger til skolebiblioteket i den nye digitale hverdagen (bærbar pc til alle). Vet du om tilsvarende bibliotekundersøkelser i skoleverket som kan gi impulser og ideer når jeg skal jobbe ut spørsmålene. Vi bruker Its Learning.
Jeg kjenner bare til noen landsdekkende undersøkelser som teller timer og pcer, men hvordan spør vi godt om hvilke forventninger elevene våre har til oss!
Er det noen som har gode tips er vi mange som blir glade.

Nasjonale nettsteder for skolebibliotek

2009-10-24T12:35:00.008+02:00

Vi er to bibliotekarer som skal skrive for NDLA om informasjonskompetanse, og da er det naturlig å søke andres ressurssider, og svenskene har så flotte sider!
De har Kolla Källan, Länkskafferiet og Spindelen
Det har vært satset tungt på dette over lang tid i Sverige.
Hva har vi i Norge?
Skolenettet skal til UiA, og vi håper at de to flinke skolebibliotekarene som har fått ansvar for dette finner fram til gode former på dette arbeidet.
Det finnes allerede gode ressurser på NDLA om kildebruk i norskfaget.
Vet dere om flere gode ressurser?

Skolbibliotek kan bli nyckelfaktor

2009-10-23T15:16:00.003+02:00

Les den spennende artikkelen:
— röster från ett panelsamtal om skolbibliotek
19 oktober 2009 Stefan Pålsson

Louise Limberg sier:
"Vi lever i ett enormt informationsöverflöd, vilket innebär att informationshantering och källkritik är viktigare än någonsin. Limberg menar därför att den ytliga faktainlärningen och informationsredovisningen i skolan måste ersättas av en undervisning där den kritiska förståelsen av innehåll och sammanhang är avgörande. Och här gäller det att kunna dra nytta av lärarens och skolbibliotekariens skiftande perspektiv och kunskaper."

Ny undersøkelse av skolebiblioteket

2009-10-06T21:13:00.004+02:00

Vi har tidligere skrevet om en spørreundersøkelse som tok for seg endel aspekter ved skolebiblioteket. Det er NIFU Step som har oppdraget for Utdanningsdirektoretet. Første rapport er nå klar. Dette skal være en årlig rapport i minst tre år framover.

Her kan du lese rapporten

Det kommer ikke fram noe særlig nytt. Da jeg svarte på spørsmålene syntes jeg det virket spennende, men framstillingen av resultatene er ikke oppsiktsvekkende.
Ressursen i grunnskolen er økt bittelittegran, nå er den oppe i 6,1 time pr. uke. Ellers er vi fornøyd, integrert og underbekvinnet :)

Spennende viderutdanning i Nordland for skolebibliotekarer i vgs

2009-10-02T12:06:00.004+02:00

VGS Bibliotekarmøte i Nordland 1.10

Trond Lekang, Høgskolen i Bodø,
Han informerte om et planlagt studium :
Pedagogikk for biblioteksansatte.Videreutdanning i veiledning eller i pedagogikk.
Tar utgangspunkt i planen til Nordland, og skolebibliotekløftet og IFLA
Han hadde plukket fram noen av målene fra de nevnte styringsdokumentene.
Støtte og fremme utd.mål
utvikle og oppmuntre
tilby muligheter til å skape
gi trening
Det mangler ikke på fine verb! Og her er det mye å ta utgangspunkt i for å lage et godt studium.

Praktisk er det tenkt at det skal være en: Studiemodell 10 stp våren 2010 – en modul, en ped.gruppe blandt skolebibliotekarene har utarbeidet en ønskeliste. En lang og spennende liste: elevens verden, veiledning, tilpasset opplæring, kildebruk osv…
Høgskolen i Bodø utvikler studietilbudet, i samarb med NFK og ped. gruppa. De utvikler flere moduler hvis det er interesse, dette handler mye om økonomi.
Jeg som var på besøk fra Drammen ønsker å delta som fjernstudent, dette er helt sikkert spennende for mange.
Skolebibliotekarene i Nordland er så heldige at de får betalt studiet av fylkeskommunen!

Har skolebiblioteket en framtid?

2009-09-17T10:40:00.004+02:00

Dette er den utfordrende tittelen på en artikkel som stod på trykk i Fedrelandsvennen 1.9.09
Det er Styret for Norsk Bibliotekforening, Vest-Agder som skriver artikkelen, og de etterspør partienes holdning til skolebibliotek.
Nå er valget over, men det er viktig å holde fokus og kreve mer ressurser!

Et klipp fra artikkelen:
" Skolebibliotekets store muligheter gjenspeiles dessverre ikke i bevilgningene fra fylke og kommuner, ei heller med disponeringene på den enkelte skole. I 2007 kartla Møreforskning situasjonen ved landets skolebibliotek. Rapporten viste at elever i grunnskolen hadde tilgang til eget bibliotek i nesten samme grad som elever på videregående skole. Dekningsgraden var henholdsvis 87 % og 97 %.
Men i tilgangen til hjelp fra bibliotekar er forskjellen betenkelig. I landsgjennomsnitt var det bibliotekansvarlig i grunnskolen kun 5,4 timer per uke! Tilsvarende i videregående skole var 29 timer. Bak disse tallene skjuler det seg også store variasjoner fra skole til skole. Elever bør jo få et like godt tilbud, uavhengig av bosted.
Kunnskapsløftet (fra 2006) tok sikte på å styrke leseferdighet og -forståelse samt digital kompetanse. Lesing skulle utgjøre en større del av alle fag, ikke bare i norsk, og i tillegg skulle det være mer tverrfaglig arbeid. Skolebiblioteket skulle bli et naturlig arbeidssted på skolen, og lærere og skolebibliotekar samarbeide tettere.
Inntrykket vårt etter tre år er at lite har skjedd. Skolebibliotekarstillingene blir ikke utvidet, bibliotekarene får ikke mulighet til videreutdanning, og lærerne opplever både tidsklemme og reformtretthet. Men de prosjektene som har vært satt i gang, har gitt gode resultater. Elevene og lærerne har blitt mer oppmerksomme på bibliotekets muligheter."

Les hele artikkelen her: http://www.fvn.no/mening/debatt/article696627.ece

Digital lesing blir debattert

2009-08-25T15:31:00.005+02:00

Det er viktig å ha fokus på leseferdighetene til elevene. Mange har grublet over hvordan de skal legge til rette for svake lesere, både når det gjelder trykte og digitale medier.
Vi ble litt oppgitte da to av de ansatte ved Lesesenteret utalte seg om digital lesning på følgende måte: " Å følgje komplekse tankerekkjer fungerer dårlegare på skjerm, av di skjermmediet belastar hovudet urimeleg mykje i forhold til papirmediet, og vi hugsar jamvel dårlegare det vi har les på skjerm enn det vi les på papir." Dette sa Anne Mangen og Margunn Mossige i Stavanger Aftenblad i sommer.
Arne Olav Nygård debatterer dette videre idag, og dette er nyttig lesning!
http://www.arneolavnygard.com/blog/?p=573

Presentasjonsvideo fra biblioteket ved UiB

2009-08-19T11:29:00.006+02:00

I disse tider er det mange som legger hodene i bløt for å presentere seg på nye måter, og Universitetet i Bergen får masse skryt for denne morsomme filmen!

Bruk av multiple tekster - døråpner eller stengsel for bedre læring

2009-06-09T10:30:00.005+02:00

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"

Helge Strømsø, professor ved UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt

Læreboken er en sentral kilder gjennom et par hundre år. Tilrettelagt for læring. Men i dag møter elevene så mye mer enn læreboken. Likevel har lesing av enkeltekster hatt hovedfokus i all leseforskning frem til nå. (jfr lesetester som for eksempel PISA)

Multiple tekster: serie tekster om samme tema i ulike trykte og digitale kilder.
Utfordringen: hvordan kombinere info fra ulike kilder
ITU Monitor 2007: økt bruk av digitale kilder/læremidler

Multiple-documents literacy
Dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon (Bråte n og Strømsø, under trykking)
Sammensatte tekster rommer enda mye mer: f.eks. video
Det er relevant å stille spørsmålet om bruk av multiple tekster er et stengsel for læring.

Utfordringer:
Økt kompleksitet, vanskelig å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

Mulige fordeler
- lesing av MT kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Elevene MÅ faktisk jobbe MER med materialet
- kan føre til konstruksjon av mer fleksibel mental representasjon av innholdet, forståelsen er mindre knyttet til en bestemt tekst og innholdet blir dermed lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner.
Ferdigheter
Integrere informasjon fra ulike kilder
Være oppmersom på og vurdere kildeinformasjon

Integrere informasjon fra ulike kilder:
Mulige tiltak
- mobilerer/ styrke forkunnskaper
- modellere og forklare strategier
- plukke ut tekster som er relevante og gjerne relatere til hverandre
- begrense antall kilder

Styrke forkunnskaper
- brukte et godt eksempel ”Å lage og fly en drage” (en tekst som overhodet ikke gav noen mening uten tittelen!)

Modellere og forklare strategier
- elever arbeider i liten grad spontant med å intergrere informasjon fra ulike kilder: de må få beskjed om det - instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon

jo mindre forkunnskper, jo viktigere å plukke ut relevante tekster. Hjelp for dem at tekstene eksplisitt refererer til hverandre
kompeksitetet øker med antall tekster

I en studier der vgs elever leste 11 ulike dokumenter (am. Highschool) om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse enn de som leste 2 tekster.

SOURCING
- å være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon (Britt & Garbys, 2000)
- identifikasjon av kildeinformasjon
- vurdering av kilden (troverdighet)
- bruk av kildeinformasjon

Kan ha betydning for
- hvilken info vi vektlegger i tekster
- hvordan vi forstår innholdet
- hvordan vi vurderer sammenhenger mellom tekster

Identifikasjon av kildeinfo
- Vi vet at elever ofter hopper over informasjon om kilden
- Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinfo får
- Lokalisering av kildeinfo har sammenheng med sjanger (nettsted, bok – hvor står opplysningene om utgiver…osv, hvor står det i en avis?,
- Vanskeligst å identifisere kildeinfo ved lesing av web-tekster (tekst kan være undertekst av et nettsted) Eks: Stormfront (nynazistisk organisasjon) har stoff om Martin Luther King

Vurdering av kilden
- hvor troverdig er kilden?
- Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av kilden?
Studie av Helge Strømsø og Ivar Bråten, ikke publsert. 1.års studenter ved Universitetet har vært med.
For å vurdere troverdighet, er man avhengig av at man FORSTÅR alle tekstene

Bruk av kildeinformasjon
- til å predikere innholdet i teksten: ”Knowledge of the source helps you to understand, helps you to predict what you may find,,,” (Deltaker i Wineburg, 1991)
- Sjekke kildeinformasjon underveis for å øke forståelsen
- for å holde orden på ”hvem sa hva”

HVEM SA HVA?
- VGS elever leste 7 ulike tekster om global oppvarming
- Resultatene viste at deltakernes hukommelse for hvlken tekst infoen kom fra hadde betydning for
1. forståelsen av innholdet
2. forståelsen av innholdet på tvers av tekstene/samlet forståelse

SOURCING: noen mulige tiltak
- instruere eleven i å være oppmerksomme på kildeinformasjon
- hvorfor skal de være det?
- Vurdere kilders troverdighet
- Drøfte hvilke kriterer en kan legge til grunn for vurdering av troverdighet
- Diskutere betydningen av ulike typer kildeinformasjon (det siste som gjelder? Er det alltid riktig? Eldre tekster kan noen ganger være bedre!
- Trening i å holde styr på hvor informasjonen kommer fra
(h.i.stromso@ped.uio.no)

Eksempelsamling for bruk av skolebiblioteket

2009-06-09T09:24:00.009+02:00

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Ide, inspirasjon, informasjon EKSEMPELSAMLING, Ilmi Wilberg orienterte om teorien bak malen

Oppdraget var å lage en idesamling for hele det 13. årige løpet. Norsk skulle være et av fagene.
Det ble laget en mal som alle eksemplene bruker.
Teorien bak malen: det didaktiske perspektivet, hun har tatt en doktorgrad på dette. (Referansene ligger på nettet, på eksempelsamlingen sider, se lenke nederst på bloggposten)
Danningsteoretisk allmenn didaktikk. Legger vekt på danning, legger vekt på innhold som har danning som mål. Danning er ikke målbart. (Weniger)

Undervisningsinnholdets doble relativitet: Innhold = det som står i læreplanen Betydning = må tolkes fram av læreren, må utgi mening for akkurat mine elever – tolkningsarbeid, dette kan karakteriseres kvalifisert og profesjonell gjetting! Læreplaner er gjenstand for læreres aktive tolkning og refleksjon. Eksemplene knyttet til komp.mål
MALEN:
1. Årstrinn
2. Kompetansemål
3. Ide til faglig innhold Hva slags kunnskap skal elevene jobbe mot for å nå kompetansemålet
4. Eksemplets konkrete side. Handlinger i undervisningen, det metodiske

Mimisis – etterligning, hvordan trekke ut allmenn kunnskap (kompetanse?) utifra konkrete eksempler. (for en mer omfattende og bedre oversikt, se: http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=54489&epslanguage=NO)

Eksempelmakerne
Inge Hovden, Stokmarknes skole. 1 – 10 skole
Et av eksemplene : Levekår (http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=54579&epslanguage=NO)
Kilder, eksempler på gode og dårlige kilder. Lesbarhet er som regel sånn at det skriftlige materialet er bedre enn de digitale. Det digitale fungerer ikke sånn som skolen skulle ønske. Skolebiblioteket verner om skriftlige kilder, læreren kan med fordel jukse litt(!?) og vite at kildene finnes på biblioteket eller på nettet.
Rolleskriving – beskriv levevilkår i rike og fattige land. Velg om du vil være en mor, far, soldat, lege, lærer… skriv en dagbok eller brev.
Informasjonsøk / prosjektarbeid – en krevende arbeidsform. Spennende å gå i gang, men når de starter med leitinga, når de begynner å finne kildene så kommer det en trøtthetsfase, her trekker ofte både lærere og bibliotekarer seg! Men her trenger elevene virkelig støtte.
http://www.stokmarknes.skole.no/skolebiblioteket/

Sandefjord vgs – hvordan lærere og bibliotekarer komplettere hverandre.
Arbeidet med eksempelsamlingen har gitt refleksjon rundt egen praksis. De velger å dele disse erfaringene med oss framfor å fortelle så mye om eksemplene.

De driver biblioteksundervisning, just in case, for vg1 elevene. På en stor skole som Sandefjord er det 40 klasser. De tar utgangspunkt i studieteknikk kapitelet i læreboka. Holder forelesninger, og gir oppgaver etter forelesningen. Elevene leverer dette på its. Dette opplegget evalueres hvert år, sammen med lærerne.
Balkongundervisning?
Hva gjør læreren? De kommer med elevene, bibliotekarene gjør alt det andre. Lærerne må få eierskap til opplegget. Lage opplegg i fellesskap, repeterende gjennom hele vg1 løpet. lærene må kurses først.

Et "forskningsprosjekt" ble gjennomført på Helse- og sosialfag.
2 klasser fikk ekstra opplegg fra bibliotek og 2 klasser fikk ikke.
Kildekritikk, bruk av bibl.nettsidene, bruk av synonymer. Viste seg at de klassene som hadde fått tett oppfølging av biblioteket klarte seg mye bedre!
Lesmer her: http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={98982FEC-E28D-41B8-83C1-7A9261643415}

Leder for biblioteket ved Sandefjord vgs kastet inn en brannfakkel og mente at grunnskolen ikke må finne seg i å ha så dårlige ressurser på bibliotekene sine! Krev mer! Og: To profesjoner er best for elevene!

Dagskonferanse ved UiA: Skolebiblioteket i undervisningen

2009-06-09T08:50:00.007+02:00

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Velkommen ved Elisabeth Rafste: Dette er en merkedag for skolebibliotekene! Tror det vil blåse en medvind for skolebiblioteken i årene framover. Over 80 deltakere på konferansen.

Oppdraget som ble gitt Universitetet i Agder fra Utdanningsdirektoratet omfatter 3 tiltak -

Eksempelsamling
Gi en etterutdanning til noen utvalgte skoler om utvikling.
Vurdere overføring av nettstedet ”skolenettet” til Universitetet i Agder – det vil skje snarest. Merete Hassel fra Bodin vgs vil bli medredaktør og dermed dekke videregående skole sammen med Inger Wilhelmsen/Reinen skole – eksiterende nettstedsredaktør som har ansvar for grunnskolen.

Siri Ingvaldsen:
Samarbeid UiA og Utdanningsdirektoratet om pilotskoler:
4 grunnskoler og en videregående skole.
Lærere, biblioteksansvarlig og rektorer skulle være med. Mål: praksisnært, knyttet til kunnskapsløftet.
Kursdager samt veiledning på skolene. Utgangspunkt i egne måldokument.

Et skolebibliotek har kun sin berettigelse om det har en plan for pedagogisk bruk. (Ingvaldsen)
Informasjonskompetanse er ikke bare et ansvar for den som ser etter biblioteket, men for alle lærerne som bruker det.

Funksjonsnivå skolebibliotek (Limberg 1990, Hoel 2008)
- biblioteket som lagerlokale - sporadisk bruk av skolebiblioteket
- biblioteket i strukturert planlegging
- biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid (inkludert i lokale læreplaner, ikke opp til den enkelte lærer, sterk støtte fra ledelsen, bibliotekar en del av det pedagogiske miljøet.

Evaluering – hva lærte elevene?

Prosjeekterfaringer:
Godt resultat er avhengig av samarbeid mellom alle aktører i skolen
Planarbeid viktig for resultat
SAMARBEID avgjørende for om biblioteket blir en pedagogisk ressurs

Nettadressen til UiA: http://www.uia.no/skolebibliotek

Kan du tenke deg et fly uten pilot, en skole uten rektor...

2009-06-02T15:06:00.002+02:00

I disse dager sendes det ut en folder til rektorene ved alle landets grunnskoler.
http://skolebibliotek.ning.com/ Det er Skolebiblioteksløftet som er forfatterne, selv om det ble avsluttet ved juletider, har de enda noen viktige saker å dele med oss!

Skolebibliotekarer er forfattere når NDLA skal skrive om kildekritikk mm.

2009-06-02T13:14:00.002+02:00

Med utgangspunkt i de kursene vi to bibliotekarer i Buskerud lagde i fjor ønsker NDLA (Norsk digital læringsarena) at vi skal lage noe som kan brukes av alle elever i videregående skole!
Her kan dere se nærmere på kursene.
Kursene skal revideres og bearbeides, og vi trenger all den hjelpen vi kan få.
Når skolebibliotekarer får oppdraget, da BØR dere hjelpe oss så det bli bra!
Kommenter her, eller på bloggen til Siv Marit.

Dere kan også bli medlem av Del og bruk og f.eks. gruppa Informasjonskompetanse og fortelle der hvordan dere gjør det, eller på skolebibliotek.ning.
Det mangler ikke på steder å dele!

Vi som skal jobbe med dette er:
Siv Marit Ersdal (Drammen vgs)
Birgithe Schuman-Olsen (Lier vgs)

Delte meninger om Kildekritikk og opplæring i skolen

2009-05-27T09:55:00.003+02:00

Delte meninger denne måneden : Barn og unge i nettverksamfunnet

"Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk. Dette er kanskje den mest kritiske kompetansen i det moderne informasjonssamfunnet, og det er lærerne som må lære elevene kildekritikk. Men det krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen." Skriver Vibeke Kløvstad

Følg denne spennende debatten, bli med og fortell om hva skolebibliotekene kan bidra med på dette viktige feltet!

Skolebibliotek er et av temaene i spørreundersøkelsen fra U.dir

2009-05-15T12:44:00.007+02:00

I disse dager svarer rektorene på en tredjedel av landets skoler på en spørreundersøkelse fra U.dir. Undersøkelsen er laget av NIFU step, og et av de fire emnene det spørres om er skolebibliotek!
Dette er en del av program for skolebiblioteksutvikling, og det vil bli en årlig spørring i 4 år framover.
Det er viktige spørsmål som stilles!
Ta kontakt med din rektor og samarbeid om å svare best mulig.

Det blir spennede å følge utviklingen i tallene!

"Den årlige spørringen om skolebibliotek skal brukes til å følge utviklingen i prosjektfasen og til økt oppmerksomhet hos skoleeier og skoleleder på sentrale punt i skolebibliotekutviklingen"

Her er noen andre undersøkelser:
Elevundersøkelsen er også en årlig spørreundelsøkelse, og her er det elevene som spørres:
http://udir.no/upload/Rapporter/Elevundersokelsen_2008.pdf
Skolebibliotek resultatene finnes i kap. Fysisk læringsmiljø, innimellom luften i klasserommet og toaletten ;(

Melding fra Sverige

2009-05-14T11:32:00.003+02:00

Bloggen En IKT-pedagogs funderinger melder at "Regjeringen vil se flere skolebibliotek"
http://ikt-pedagog.blogspot.com/2009/05/regering-vill-se-fler-skolbibliotek.html

Når får vi tilsvarende melding her i Norge?

Lena Jensen: om lobbyvirksomhet

2009-05-07T11:36:00.003+02:00

NBF avdeling Skole er en organisasjon som skal og vil drive lobbyvirksomhet. Har vi noe å hente når SVs Lena Jensen snakker på Nordnorsk bibliotekkonferanse? I tillegg trenger vi tips til å jobbe politisk opp mot de politikere som lager rammene for våre egne arbeidsplasser. Vi spisser ørene og hører på en profilert bibliotekpolitiker:

Hvordan skal vi nå fram til politikerne med informasjon om vår virksomhet?
Vanlige feil

for sent på banen
bruker tid på feil partier ogeller personer
uproffe med skriftlige materiale: Mål blir skissert men ikke hvordan man skal nå målene. Vær konsis og konkret.
ber om komitehøringer uansett
å være masete
dårlig mediehåndtering - biblioteksektoren må bli bedre på å bruke media til å fronte virksomheten.

Metoder for effektive lobbyister

kjenne Stortingets og de folkevalgtes rutiner - ikke kom for seint!
ha oversikt over saksordfører og "skygge" samt andre nøkkelpersoner SVs May Hansen vil feks være saksordfører for bibliotekmeldinga. Finn fram til folk som brenner for saken.
kjenne partienes standpunkter, les partiprogrammer
bruk egne medlemsblad og nettsider
merk deg representanters uttalelser
vær fleksibel og løsningsorientert
sett deg raskt inn i saker
bruk blogg, hjemmesider og twitter - effektiv måte å komme i kontakt med politikerne uten å gå omveier
spiss budskapet (hva, hvorfor og hvordan)
riktig "timing"
bruk tiden effektivt i komitehøring
troverdighet og faglighet - vi må tørre å løfte den frem

Pressearbeid

doser ros og ris riktig - gi gode skussmål når det er på sin plass samtidig som man peker på veien videre.
spør alltid: hvem er det jeg forsøker å nå?

Kunnskapssamfunnet og Skole - kommer til å være 2 av de viktigste valgkampsakene fram mot valget i år. Lena Jensen: Ett av de viktigste svarene her er bibliotek!